[[suggestion]]
Norge og FN

 FN-sambandet har laget en animert film om hvorfor FN er viktig for Norge, og hva Norges rolle i FN er.

Norge konkurrerer om en plass i FNs sikkerhetsråd

De fleste land ønsker å få plass i FNs sikkerhetsråd. Av 15 plasser, er det fem faste. Det er FNs generalforsamling som velger de ikke-faste medlemmene i Sikkerhetsrådet. Alle land kan stille til valg om de ti plassene i Sikkerhetsrådet som går på omgang. Fem av de ti plassene velges hvert år, slik at alle de ikke-faste medlemmene sitter i Sikkerhetsrådet i to år.

De fem plassene det skal konkurreres om hvert år, er samtidig fordelt på ulike regioner. Landene i Afrika må dermed konkurrere om én plass, Latin-Amerika én annen, og Asia én tredje. De to siste plassene går til gruppen "Vest-Europa og andre". Her er Norge blant de landene som konkurrerer om én av disse to plassene.

Måten et land får en plass i Sikkerhetsrådet på er gjennom avstemning i FNs generalforsamling. Her teller hvert lands stemme like mye, uavhengig av størrelsen på landets folketall eller økonomi. Siden det er tøff konkurranse om få plasser, gjelder det for Norge å drive en form for valgkamp-kampanje for å forsøke å få overbevist mange nok land til å stemme på Norges kandidatur.

Norge har lykkes med å bli valgt inn i Sikkerhetsrådet fire ganger: 1949-50, 1963-64, 1979-80 og 2001-02.

Norges kampanje for plass i Sikkerhetsrådet 2021-2022

I 2007 ble det klart at Norge skulle kjempe for en plass i Sikkerhetsrådet i perioden 2021-2022. Norge konkurrerer mot Irland og Canada om én av de to ledige plassene i Sikkerhetsrådet. Siden det er tre land som konkurrerer om kun to ledige plasser - der de alle tre tilhører "Vest-Europa og andre"-gruppen - vil det bli ett av landene som ikke får plass denne gangen.  

Norge har startet sin valgkamp-kampanje, og vil bruke flere millioner kroner på lobbyvirksomhet i håp om at andre land vil stemme på Norge i Generalforsamlingen i juni 2020. Sist Norge hadde en plass i Sikkerhetsrådet, brukte Utenriksdepartementet 57 millioner kroner på valgkampanjen. 

Mye av lobbyvirksomheten vil gjøres i FN-hovedkvarteret i New York, der lanseringsfesten for kampanjen fant sted i juni 2018, med både Norges utenriksminister og kronprinsen til stedet. Den norske kampanjen vil bli mer synlig når den trappes opp under FNs høynivåuke høsten 2018. 

De nordiske landene, som i utgangspunktet konkurrerer om de samme plassene i Sikkerhetsrådet, har en uformell avtale om at de kun kan prøve å få en plass i Sikkerhetsrådet hvert tjuende år. På den måten kan de samarbeide og støtte hverandres kandidatur. Det betyr at hvis Norge ikke får plass i Sikkerhetsrådet denne gangen, blir neste mulighet først i 2041.

Hvorfor ønsker Norge en plass i Sikkerhetsrådet? 

Dette er de tre viktigste grunnene til at Norge ønsker en plass i Sikkerhetsrådet, ifølge den norske regjeringen:

1) For å fremme FN, folkeretten, og den multilaterale orden som styrker Norges sikkerhet og suverenitet.

2) For å bidra til å løse krig og konflikter, blant annet for å bevare norske investeringer i bærekraftig utvikling og redusere behovet for humanitær bistand.

3) For å vise ansvar og styrke relasjoner til andre land i og utenfor Sikkerhetsrådet. Norge vil sikre en nordisk stemme i Sikkerhetsrådet og fremme våre verdier i Sikkerhetsrådets arbeid. 

FN er viktig for Norge

Opp gjennom historien har det vært vanskelig for små land å hevde sin rett i internasjonal politikk. Mektige land med stor økonomi og militære ressurser har hatt større muligheter til å få viljen sin ved bruk av makt. En verden med internasjonale lover og regler (folkerett) er derfor spesielt viktig for små land. 

Et relativt lite land som Norge har derfor vært opptatt av å støtte FN og folkeretten i sin utenrikspolitikk. Havretten er et eksempel på regler som har gjort og gjør FN viktig for Norge. Havretten gir Norge rett på havområder som ellers hadde vært vanskelig for Norge å sikre råderett over. 

Norge har helt siden FNs opprettelse i 1945 vært en stor bidragsyter til FN. Det har vært et viktig bidrag til en verdensorden basert på folkerett, fredelig konfliktløsning og internasjonalt samarbeid. Samtidig har den norske FN-politikken også handlet om å bygge et positivt bilde av Norge som en fredsnasjon.

Norges bidrag til FN

Norge er en stor finansiell bidragsyter til FN. Norge bistår samtidig med soldater til FN-operasjoner. Det er også en rekke nordmenn som har eller har hatt jobb i FN.  

Norges økonomiske bidrag til FN

Norge har i mange år vært den største bidragsyteren til FN per innbygger. I tillegg er Norge en av de bidragsyterne som frivillig gir mest til FNs organisasjoner, fond og programmer

Norge gir økonomisk støtte på flere felt. For eksempel var Norge i 2017 den sjette største bidragsyteren i verden til FNs operasjonelle aktiviteter for utvikling. Og i perioden 2015-2018 bidro Norge med 1,6 milliarder kroner til FNs grønne klimafond, som gjorde Norge til klimafondets tredje største bidragsyter. 

Det kan være vanskelig å få et godt bilde av Norges bidrag til FN fordi noe gis som såkalte kjernebidrag (som ikke er øremerkede) mens andre bidrag er såkalte frivillige. I tillegg er ikke FN kun én organisasjon med ett budsjett. FN har mange forskjellige organisasjoner som Norge gir penger til, slik som FNs barnefond (UNICEF) og FNs utviklingsfond (UNDP).  

Norges militære bidrag til FN

Fredsbevarende soldater med lyseblå hjelmer er ett av virkemidlene FN bruker for å skape eller bevare fred. FN er avhengig av at medlemslandene frivillig stiller opp med soldater til FN-styrkene.

I 1949 ble fem norske militæroffiserer sendt til Kashmir for å overvåke opprettholdelsen av våpenhvilen mellom India og Pakistan. Dette var Norges første fredsbevarende innsats på vegne av FN.

Siden den gang har over 40 000 nordmenn deltatt i 25 fredsoperasjoner i FN-regi. Det største norske innsatsområdet har uten tvil vært i Midtøsten, særlig i FN-styrken UNIFIL i Libanon.

Det er en politisk diskusjon i Norge om hvor mye Norge skal bidra med i FN-operasjoner. Da blir Norges militære FN-bidrag ofte satt opp mot andre internasjonale militære oppdrag Norge deltar i. I mars 2018 hadde Norge rundt 270 personer i 13 ulike internasjonale operasjoner, ifølge Forsvaret. Disse fordeler seg på omkring 40 personer i FN-tjeneste, oppunder 100 i tjeneste for NATO, og ca. 130 i koalisjonen som er i Irak i krigen mot Den islamske staten (IS).

Nordmenn i FN-systemet

Mange nordmenn har hatt viktige jobber i FN siden organisasjonen ble til. Den første var Trygve Lie som var FNs aller første generalsekretær, fra 1946 til 1952.

Her er en oversikt over noen av nordmennene som har hatt viktige posisjoner i FN:

  • Gro Harlem Brundtland har vært generaldirektør for Verdens helseorganisasjon (WHO), leder for FNs spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål, og FNs spesialutsending for klimaspørsmål.
  • Thorvald Stoltenberg har vært FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), og FNs fredsmegler på Balkan.
  • Hilde Frafjord Johnson har vært visedirektør i FNs barnefond (UNICEF), og FNs spesialutsending i Sør-Sudan.
  • Jan Egeland har vært FNs visegeneralsekretær, og leder av FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA).
  • Kai Eide har vært FNs spesialutsending til både Afghanistan og Kosovo.
  • Terje Rød-Larsen har vært FNs visegeneralsekretær, og spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten.
  • Robert Mood har ledet både FNs observatørkorps i Midtøsten (UNTSO) og FNs observatørstyrke i Syria (UMSMIS).
  • Espen Barth Eide har vært FNs spesialutsending til Kypros.
  • Kjell Mange Bondevik har vært FNs spesialutsending for humanitære saker for Afrikas Horn.
  • Geir O. Pedersen har vært FNs spesialutsending i det sørlige Libanon.
  • Tom Vraalsen har vært FNs spesialutsending til både Sør-Afrika og Sudan.
  • Christian Thommessen har vært direktør i FNs utviklingsprogram (UNDP).

Her er noen nordmenn som fortsatt har viktige posisjoner i FN: 

  • Erik Solheim er assisterende generalsekretær i FN, og sjef for FNs miljøprogram (UNEP).
  • Grete Faremo har vært undergeneralsekretær i FN, og er idag direktør i FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS).
  • Elisabeth Rasmusson er visedirektør i Verdens matvareprogram (WFP).
  • Frode Mauring har direktørstilling i FNs utviklingsprogram (UNDP), og er stedlig representant i Emiratene, Qatar og Oman.
  • Kristin Lund har ledet FN-operasjonen på Kypros (UNFICYP), og er idag sjef FNs observatørkorps i Midtøsten (UNTSO).
  • Dag Nylander er FNs spesialutsending for grensekonflikten mellom Venezuela og Guyana.
  • Olav Kjørven har vært assisterende generalsekretær i FNs utviklingsprogram (UNDP), og er i dag direktør i divisjonen for offentlig-privat partnerskap i FNs barnefond (UNICEF).


Norges politikk i FN

Norge er engasjert i mange temaer og saker gjennom FN - alt fra humanitær bistand, menneskerettigheter og fredsarbeid, til global helse og bærekraftig utvikling.  

Kvinners rettigheter er et eksempel på et spesifikt tema som Norge jobber mye med. Det dreier seg om å øke kvinneandelen i internasjonale operasjoner, styrke kvinners deltagelse i beslutningsprosesser, og å sette en stopper for seksualisert vold i konflikter. Norge har fått ros av FN for å ha en mye høyere kvinneandel blant norsk politipersonell i FN-operasjoner enn andre land. 

Mye av Norges klimapolitikk har foregått gjennom FN. Ett av Norges store klimatiltak har vært å gi flere milliarder kroner for å forhindre avskoging i utviklingsland. Denne regnskogsatsingen har foregått gjennom FNs REDD+-program, som er en oppfølging av FNs klimakonvensjon. Norge har også vært en aktiv pådriver for Paris-avtalen, som er en internasjonal avtale for å begrense global oppvarming, og mener at FN spiller en sentral rolle i oppfølgingen av avtalen. Norge er samtidig er stor bidragsyter til FNs klimapanel (IPCC), som legger det vitenskapelige grunnlaget for å forstå klimaendringene og dens konsekvenser. 

Norge har jobbet med å få FNs bærekraftsmål vedtatt i FN, og FNs generalsekretær har gitt statsminister Erna Solberg en pådriverrolle i dette arbeidet. Regjeringen har bestemt at bærekraftsmålene er hovedsporet Norge og verden bør følge i møte med de store globale utfordringene vi står overfor.

Les mer på Utenriksdepartementets sider om de norske prioriteringene.

Norges FN-delegasjoner

Hva Norge skal mene i FN utformes av Det norske utenriksdepartementet, på instruksjon fra Regjeringen og Stortinget. Utenriksdepartementet (UD) har en egen FN-seksjon som arbeider med FN-spørsmålene og Norges rolle i FN. Det arbeidet skjer både i Norge og gjennom UDs representanter i utlandet.

Spesielt viktig er Norges FN-delegasjoner i New York og Genève, der de fleste og viktigste FN-organene og FNs underorganisasjoner holder til. Norges FN-ambassadør til New York heter Tore Hattrem, og Norges FN-ambassadør til Genève heter Hans Brattskar.

FN-organisasjoner i Norge

Det finnes ikke noe samlet FN-kontor i Norge, men noen av de mange FN-organisasjonene har kontor her. De fleste jobber med å informere om arbeidet sitt, og for å få norsk støtte til FN. I tillegg er København et møtepunkt gjennom et konsept som kalles UN-City, der flere nordiske FN-kontor holder til.

Den norske UNESCO-kommisjonen

FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon har en egen norsk UNESCO-kommisjon som skal fremme UNESCOs ideer i Norge og være rådgiver for regjeringen i UNESCO-relaterte saker.

FNs miljøprogram GRID Arendal

FNs miljøprogram UN Environment har et kontor i Arendal. De produserer og tilbyr miljøinformasjon og er verdensledende i produksjonen av miljøkartografiske produkter.

FNs utviklingsprogram (UNDP)

FNs utviklingsprogram UNDP har et underkontor i Oslo, for å spre informasjon til media, publikum og styresmakter.

UNDP - Oslo Governance Centre

FNs utviklingsprogram har opprettet et senter for godt styresett i Oslo. De jobber med demokrati og godt styresett internasjonalt.

UNICEF Norge

UNICEF Norge er en av 37 nasjonale støttekomiteer for UNICEF. De informerer om UNICEFs arbeid og får inn penger til UNICEFs arbeid for barn i verden.

IOM Norge

FNs migrantbyrå, Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), har hatt et underkontor i Norge siden 2002. IOM Norge hjelper asylsøkere og andre migranter som ikke har lovlig opphold i Norge med å returnere til sine hjemland. 

FOKUS - Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål

FOKUS er nasjonalkomité for FNs kvinneorganisasjon UN Women.



Kilder

Aftenposten, NRKRegjeringen.no, BistandsaktueltVG, Siste.no.   

Bøker: Hallvard Kvale Svenbalrud (2012), Foundation and Ornament: The United Nations as «Cornerstone of Norwegian Foreign Policy,» 1970-2005.  

Ressurser

For spørsmål og tilbakemeldinger, ta kontakt

Jonas Iversen

Jonas Iversen

Rådgiver 22 86 84 04