[[suggestion]]
Kvinner og likestilling

Diskriminering av kvinner forsterker fattigdom 

Fattigdom er tett knyttet til diskriminerende lover og sosiale normer som fører til at kvinner får dårligere økonomi og færre muligheter til bestemme over eget liv.

Mange kvinner er økonomisk avhengig av partneren sin fordi det ofte er kvinner som gjør ulønnet arbeid i hjemmet, som husarbeid og barnepass, mens mannen er ute i arbeidslivet. Kvinners tilgang til lønnet arbeid har økt, men de jobber ofte deltid og i yrker med lav status. De jobber også oftere i uformell sektor og står da uten arbeidstakerrettigheter. 

 Kvinner møter ofte lover og regelverk som hindrer dem i å:

  • arve
  • eie jord
  • ta opp banklån
  • jobbe utenfor hjemmet
  • anmelde seksuelle overgrep i hjemmet

Kjønnsdiskriminering får store konsekvenser for den sosiale og økonomiske utviklingen i et land.  Når kvinner ikke får delta i arbeidsmarkedet, mister samfunnet både arbeidskraft, skatteinntekter og verdifull kjøpekraft.  Likestilling er derfor ikke bare en kamp for kvinners rettigheter, det er også samfunnsøkonomisk smart.

Undertall av kvinner i lederposisjoner

Ulikhet mellom menn og kvinner er spesielt synlig når det gjelder hvem som har politisk makt og sitter i lederposisjoner.

I de aller fleste samfunn er det færre kvinner enn menn i lederposisjoner både i offentlige og private institusjoner. Selv om det har skjedd store framskritt på dette området, skjer endringene sakte.

Kvinner er i mindretall i alle verdens nasjonalforsamlinger, bortsett fra i Rwanda. Dette er et stort problem fordi kvinner ikke får påvirke de viktige avgjørelsene som tas i nasjonalforsamlingene.

Kvinner er også i stor grad ekskludert fra regjeringer. I 2015 var det kun 19 kvinnelige statsledere og kun 18 prosent av alle ministere i verden var kvinner.

Like mange jenter som gutter begynner på skolen  

FN har satset stort på utdanning og særlig jenters utdanning. I dag begynner så godt som alle barn begynne på skolen. Mange flere jenter går nå på skole sammenlignet med i år 2000. De fleste land har oppnådd målet om å skape mer likestilling mellom kjønnene når det gjelder tilgang til utdanning.

Nesten like mange jenter og gutter i verden begynner på barneskolen, men i fattige land er det mange jenter som ikke fullfører utdanningen sin. Fattigdom er en av hovedgrunnene til at jenter ikke får skolegang. Mange fattige familier trenger gjerne arbeidskraft hjemme og har ikke råd til skoleuniformer og bøker. Fordi det hovedsakelig er menn som deltar i det formelle arbeidslivet, er det ofte jentene som må slutte på skolen først. I mange land giftes jenter bort og får barn før de rekker å fullføre skolegangen.

I de fleste rike, industrialiserte land er det flest kvinner som tar høyere utdannelse, men kvinner er underrepresentert i realfagene. Det har vært en stor økning i antall kvinnelige forskere, men fortsatt er kun 30 prosent av alle forskere på verdensbasis kvinner.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

Retten til å bestemme over egen kropp er en del av menneskerettighetene. Ingen seksuell handling skal innebære tvang eller sykdom, graviditet skal være ønsket og det skal være trygt å føde. Dette er kjernen i seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). 

Reproduktiv helse innebærer tilgang til trygg graviditet og fødsel, forebygging og behandling av seksuelt overførbare sykdommer, familieplanlegging og tilgang til prevensjon. Derfor er det en menneskerett å få informasjon om ulike alternativer, tilgang til helsetjenester og mulighet til å bestemme selv når, og om, man vil ha barn. 

Seksuell helse betyr at alle skal ha mulighet til å leve ut sin seksualitet uten tvang, diskriminering eller vold. Alle mennesker har også rett til seksualundervisning, å velge om man vil være seksuelt aktiv og til å velge sin egen partner. 

Millioner av kvinner er uten tilgang til familieplanlegging

Manglende tilgang til reproduktiv helse utgjør den største trusselen mot kvinner verden over. I følge Kvinnekonvensjonen har kvinner rett til å selv bestemme hvor mange barn de vil ha. Allikevel er millioner av kvinner uten tilgang til familieplanlegging på grunn av diskriminerende lover, manglende informasjon og for dårlig helsetilbud. 225 millioner kvinner som ikke ønsker å bli gravide har ikke tilgang til prevensjon, hovedsakelig på grunn av fattigdom. Mange dødsfall i forbindelse med graviditet og fødsel kunne vært unngått dersom alle kvinner som ønsket det hadde hatt tilgang på prevensjon. 

I mange samfunn mangler også kvinner mulighet til å bestemme over egen kropp på grunn av diskriminering i samfunnet og familien. Dette fører til uønskede svangerskap og risikofylte aborter. Hvert år dør over 300 000 kvinner som følge av komplikasjoner under svangerskap og fødsler eller ulovlige aborter. 99 prosent av disse bor i utviklingsland.

Konservative krefter jobber mot kvinners rettigheter

Seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter er et kontroversielt tema internasjonalt. Mange konservative land og religiøse og kulturelle grupper ønsker ikke sterke rettigheter på disse områdene fordi det innebærer likestilling og beskyttelse av seksuelle minoriteter (LHBT). Mange religiøst konservative krefter er også motstandere av abort fordi de mener at livet begynner ved unnfangelsen.

Vold mot kvinner

Vold mot kvinner rammer kvinner i alle aldre og samfunnslag. FN slår fast at vold mot kvinner utgjør et alvorlig hinder for utvikling og likestilling mellom kjønnene.  1 av 3 kvinner har i løpet av livet opplevd fysisk eller seksuell vold. Hovedvekten av volden utføres i nære relasjoner.

Kvinner utsettes for flere typer vold:

Vold i nære relasjoner utøves for å ha kontroll i et forhold. Den foregår over tid og kan være av fysisk, psykisk, økonomisk og seksuell karakter.

Kjønnslemlestelse Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er et inngrep som endrer eller fjerner ytre kjønnsdeler, og er en gammel tradisjon flere steder i verden. Kjønnslemlestelse praktiseres i omkring 30 land i verden, de aller fleste av disse i Afrika og Midtøsten. De fleste inngrepene skjer innen jentene er 15 år gamle. Kjønnslemlestelse av kvinner kan etterlate varig smerte, lidelse og i verste fall forårsake død.

Handel med kvinner skjer oftest i prostitusjon eller tvangsarbeid. Det skjer ved hjelp av vold, trusler eller utnyttelse av en sårbar situasjon, som f.eks på flukt.

Seksuell vold mot kvinner i konflikt Når en konflikt eskalerer øker risikoen for seksuell og kjønnsbasert vold.  Kvinner som lever i konfliktsamfunn er i en utsatt situasjon, og seksuelle overgrep er utbredt. Seksuell vold blir brukt som våpen i mange konflikter. Soldater i væpnede grupper bruker voldtekt og trusler for å terrorisere og kontrollere samfunn.

Hva gjør FN? Kvinnekonvensjonen og FNs bærekraftsmål

Kvinners rettigheter er en del av menneskerettighetene. FNs kvinnekonvensjon fra 1981 skal sikre at kvinner har like rettigheter som menn. Mange land har reservert seg mot sentrale punkter i konvensjonen fordi det er ulike oppfatninger av hva likestilling innebærer.

Likestilling og kvinners rettigheter er et gjennomgående tema i FNs bærekraftsmål som skal realiseres inne 2030. Blant annet sier mål 3 at dødelighet i forbindelse med svangerskap skal reduseres, og stoppe alle unødvendige dødsfall for barn under fem år. FNs bærekraftsmål nummer 5 skal sørge for full likestilling mellom kjønnene, styrke kvinners stilling og stoppe diskriminering av kvinner.

FN har en egen organisasjon, UN Women, som jobber for å styrke jenters og kvinners stemme. 

 

Ressurser

For spørsmål og tilbakemeldinger, ta kontakt med:

Eivind Oskarson

Kommunikasjonsrådgiver 22 86 84 22