[[suggestion]]
Kvinner og likestilling
Kvinner og likestilling
En politikvinne fra FNs fredsbevarende styrke i Den sentralafrikanske republikk underviser en skoleklasse for å forebygge kjønnsbasert vold. Foto: UN photo/Eskinder Debebe

Diskriminering og vold mot jenter og kvinner er brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Jenter som blir giftet bort, jenter som nektes skolegang og kvinner som ikke får bestemme over sin egen kropp eller være med å bestemme hvordan samfunnet skal styres er noen eksempler på dette. FN har laget et eget bærekraftsmål som handler om likestilling mellom kjønnene (Mål 5). 

Likestilling er en forutsetning for å oppnå bærekraftig utvikling, og sikre at menneskerettighetene ivaretas.  Diskriminering skjer på mange nivåer i samfunnet, og årsakene er sammensatte. I tillegg til at lover i enkelte land forskjellsbehandler kvinner og menn, utsettes kvinner også for diskriminering som skyldes sosiale normer, kultur og religion..

Lover og regler: Kvinner har færre rettigheter

 Det er fortsatt et stykke igjen til lovene i verden sikrer kvinner, og de som definerer seg som kvinner, like rettigheter som menn. 

  • 178 land har diskriminerende lover som hindrer kvinner i å delta på arbeidsmarkedet og i økonomien på lik linje med menn. I 2021 endret 23 land lovene sine for å styrke likestilling på det økonomiske området.
  • kun tolv land har de samme, lovfestede rettighetene for kvinner og menn. Alle er OECD land. 
  • kvinner har i snitt bare 76,5 prosent av de samme, lovfestede rettighetene som menn har.
  • på verdensbasis er kun 25 prosent av representantene i verdens lovgivende forsamlinger kvinner. Kun 10 land har kvinnelig statsoverhode (2021). 
  • bare fire land i verden har mer enn 50% kvinner i sin lovgivende forsamling. Disse landene er Rwanda, Bolivia, Cuba og De forente arabiske emirater.
  • mange land har ulike lover for menn og kvinner, som bestemmer om kvinner har til adgang til å jobbe, starte egen bedrift, eie jord eller å motta arv.
  • menn eier stort sett alltid mer enn kvinner. På verdensbasis eies under 15% av jorda av kvinner.

Kilde: Women, Business and The Law 2022
FAO, 2018
UN Women

Økonomi: Kvinner er fattigere

Kvinner har ofte dårligere råd, færre muligheter på arbeidsmarkedet og mindre kontroll over sin egen og familiens økonomi enn menn. På verdensbasis er mindre en 50 prosent av kvinner i arbeidsdyktig alder aktive i arbeidslivet. 

 Også i flere rike land er kvinner ofte økonomisk avhengige av partneren sin. En årsak til dette kan være at kvinnen har større ansvar for ulønnede omsorgsoppgaver som barnepass og husarbeid, som gjør det vanskelig for dem å delta i arbeidslivet. Kvinner i arbeidslivet jobber også oftere deltid og tjener mindre enn menn. 

I fattige land jobber kvinner også oftere i uformell sektor. Uformell sektor er arbeid som ikke er regulert av myndighetene. Det betyr at lønnen er mer usikker og at det ikke finnes sosiale rettigheter som overtid, sykepenger, pensjon eller arbeidsledighetstrygd. 

Andre grunner til at kvinner er fattigere enn menn, er at lover, kvinnesyn og tradisjoner hindrer kvinner i mange land å:

  • arve
  • bestemme over sin egen eiendom
  • ha egen bankkonto, eller ta opp lån i banken
  • ha lønnet arbeid
  • anmelde og få hjelp etter vold og seksuelle overgrep
  • gifte seg med den de vil, når de selv vil, eller skille seg
  • få omsorg for barna etter skilsmisse
  • ha tilgang til prevensjon og trygge aborter
  • delta i politikk og samfunnsliv
  • ta beslutninger på vegne av seg selv og familien

Kilde: UNDESA, The Worlds Women 2020: Trends and Statistics

Likestilling mellom kjønnene i et land og den økonomiske utviklingen henger sammen.

Kjønnsdiskriminering har store negative konsekvenser for den sosiale og økonomiske utviklingen i et land.

Når kvinner diskrimineres på arbeidsmarkedet, går samfunnet glipp av nytenkning, arbeidskraft, inntekter og viktige kvinnelige rollemodeller. Å få flere kvinner inn i arbeidslivet bidrar til å redusere fattigdom, ulikhet, fremme likestilling, helse og matsikkerhet som alle er viktige elementer i bærekraftsmålene. 

I samfunn der kvinner blir diskriminert lytter man mindre til kvinners perspektiv, interesser og behov når politiske beslutninger blir tatt. For eksempel har forskning vist at kvinner investerer mer i barns utdanning og helse, og i lokalsamfunnet, når de disponerer egne penger og er med på å bestemme, enn det menn gjør.

Likestilling mellom kjønnene er derfor mer enn kvinners menneskerettigheter. Det skaper positiv utvikling på mange plan og kommer hele samfunnet til gode.

Utdanning: Jenter og kvinner får dårligere utdanning

Siden 1995 har flere jenter fått muligheten til å gå på skolen. Utdanning bidrar til å styrke kvinners rettigheter og redusere fattigdom, men verdens land har fortsatt en jobb å gjøre for å få jenter inn i klasserommene og på universitetene.

  • 75 prosent av alle barn i barneskolealder som aldri setter sine bein på en skole er jenter.
  • rundt 130 millioner jenter mellom 6 og 17 år går ikke på skole.
  • to tredjedeler av verdens analfabeter er kvinner.

Kilde: FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, UNESCO

Nesten like mange jenter og gutter i verden begynner på barneskolen. Men i fattige land er det langt flere jenter enn gutter som ikke fullfører skolen. Fattigdom og diskriminering er viktige årsaker til at jentene ikke får fullført skolegangen, og dette kommer til uttrykk på flere måter:

  • mange fattige familier har ikke råd til skoleuniformer og bøker.
  • jenter tas oftere enn gutter ut av skolen for å arbeide, eller for å passe småsøsken mens foreldrene er på jobb.
  • fordi det hovedsakelig er menn som deltar i det formelle arbeidslivet, synes mange det er viktigere at gutter lærer grunnleggende skriving og regning.
  • faren for seksuelle overgrep på skolen og skoleveien gjør at foreldrene holder jentene hjemme.
  • mangel på jentetoalett og på bind gjør at mange jenter i fattige land ikke er på skolen når de har menstruasjon.
  • i krig, voldelige konflikter og under kriser, som koronapandemien, er det flere jenter enn gutter som dropper ut av skolen.
  • barneekteskap er fortsatt godtatt i mange land, og jenter kan bli giftet bort før de har fullført utdanningen sin.

For å sikre jenter skolegang må verdens land investere mer i utdanning og sørge for at skolene er åpne for alle uavhengig av kjønn, evner og bakgrunn. Arbeid mot diskriminerende samfunnsnormer og tilgang på toaletter og trygge skoler er også viktig å prioritere for å få dette til.

Familieplanlegging: Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

Familieplanlegging og retten til å bestemme over egen kropp er en menneskerettighet. Familieplanlegging er også viktig for å styrke kvinner, fremme likestilling og redusere fattigdom.

Reproduktiv helse handler om familieplanlegging, forebygging og behandling av seksuelt overførbare sykdommer. Jenter og kvinner skal selv bestemme om, og når, de vil ha barn, for eksempel ved å ha tilgang til informasjon, prevensjon og trygge aborter.

Samtykke fra begge parter må ligge til grunn for alle seksuelle handlinger. Ingen skal tvinges til å gjøre noe de ikke har lyst til. Gode helsetjenester til gravide, fødende, barselkvinner og nyfødte må være tilgjengelig. Dette er kjernen i seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). 

Millioner av kvinner er uten tilgang til familieplanlegging

Å ikke ha tilgang til reproduktiv helsetjenester er en trussel mot kvinner verden over. Det er derfor gledelig at mødredødeligheten i verden har sunket mye de siste årene. Det er likevel langt igjen til vi når delmålet under FNs bærekraftsmål nummer tre, som sier at vi skal ha maksimum 70 dødsfall per 100 000 fødsler. Fortsatt mangler 218 millioner kvinner i fattige land tilgang til prevensjon og informasjon om familieplanlegging 

Halvparten av alle graviditeter i verden er utilsiktet. Hovedårsaken til at prevensjon ikke brukes er ikke mangel på tilgang og kunnskap, men kvinners frykt for bivirkninger og stigma, og at men nekter å bruke kondom. 

  • hele 257 millioner kvinner som ikke ønsker å bli gravide bruker ikke trygge og moderne prevensjonsmidler. 172 millioner bruker ingen prevensjon overhodet.
  • hele 60 prosent av de utilsiktede graviditetene ender i abort. 45 prosent av alle aborter i verden er utført på en utrygg og uforsvarlig måte. De utrygge abortene fører til at sju millioner kvinner havner på sykehus hvert år. 
  • samtykke fra begge parter må ligge til grunn for alle seksuelle handlinger. Allikevel har 23 prosent av alle kvinner i verden opplevd å ha sex mot sin vilje. 

Kilde: UNFPA State of the World Population Report 2022

Vold mot kvinner

Vold og trakassering som rammer kvinner nettopp fordi de er kvinner, omtales ofte som kjønnsbasert vold. Slike overgrep er et resultat av underliggende maktstrukturer som diskriminerer kvinner og jenter. De rammer kvinner i alle aldre og samfunnslag. Vold mot kvinner og jenter er det mest utbredte menneskerettighetsbruddet i verden, og rammer en av tre kvinner i løpet av livet. Kvinner som rammes av krig, konflikt og andre kriser er spesielt utsatt.

  • vold mot kvinner økte under pandemien. En av fire kvinner følte seg mindre trygge i hjemmene sine når konflikter ble mer intense.
  • 35 prosent av verdens kvinner har opplevd fysisk vold og/ eller seksuelle overgrep, og de fleste overgrepene er begått av nåværende, eller tidligere ektemann, samboer eller kjæreste.
  • 38 prosent av alle drap på kvinner begås av partneren hennes.
  • kvinnene som er utsatt for kjønnsbasert vold og barna deres rammes ofte av en rekke sykdommer og helseplager som bl.a. spontanaborter, undervektige babyer, depresjon, kjønnssykdommer og alkoholisme.

Kilde: WHO (2021)

Kvinner utsettes for flere typer vold, og FN jobber blant annet for å bekjempe partnervold, kjønnslemlestelse, (kvinnelig omskjæring) menneskehandel (som prostitusjon og tvangsarbeid) og seksuell vold mot kvinner i konflikt.  

Minst 155 land har vedtatt lover mot vold i hjemmet, og 140 land har lover mot seksuell trakassering på arbeidsplassen. Men det er mange utfordringer med å håndheve disse lovene, og kvinner får ikke alltid den tryggheten eller den juridiske bistanden de har krav på. Voldsmennene går ofte fri, og mye mer må gjøres her for å sikre kvinners rettigheter.

Kilde: UN Women

Kvinners menneskerettigheter er under sterkt internasjonalt press

Likestilling mellom kjønnene og rettigheter knyttet til familieplanlegging og seksuell helse har blitt svært kontroversielt i internasjonale forhandlinger i de siste 10-15 årene. Konservative land og religiøse grupper fra ulike deler av verden driver et aktivt lobbyarbeid for å motarbeide og undergrave internasjonale avtaler som handler om dette. Særlig er rettigheter knyttet til trygg abort, prevensjonsmidler, seksuelle minoriteter, kjønnslemlestelse, ungdom og hiv-positive omstridte temaer det er vanskelig å bli enige om. Enkelte er bekymret for at et nytt toppmøte om kvinners rettigheter i FN, som åpner for ny behandling av de gjeldende avtalene kan føre til at rettigheter som allerede er oppnådd kan bli fjernet.

Istanbulkonvensjonen er en internasjonal avtale om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Denne avtalen er laget for å beskytte kvinner mot kjønnsbasert vold, og blir sett på som helt sentral for å bekjempe vold i hjemmet. Tyrkia, Ungarn, Slovakia og Bulgaria har trukket seg fra deler av denne avtalen og regjeringen i Polen truer med å gjøre det samme.

Argumentasjonen som brukes mot konvensjonen varierer. I Tyrkia kalles konvensjonen for anti-islamsk og en trussel mot tradisjonelle familieverdier. Både i Tyrkia og i Polen påstås det at konvensjonen truer forestillingen om kjønn og åpner vei for skeives rettigheter. Konservative aktører forsøker ofte å fremstille rettigheter knyttet til familieplanlegging og seksuell helse som et vestlig forsøk på å undergrave lokale religiøse og kulturelle verdier. Familieverdier vektlegges gjerne fremfor kvinner, ungdom og seksuelle minoriteters rettigheter.

Blant medlemmene i Europarådet var det bare Aserbajdsjan og Russland som ikke undertegnet Istanbulkonvensjonen. I 2017 signerte president Vladimir Putin, med støtte fra den russisk ortodokse kirken, en lovendring som avkriminaliserer vold i nære relasjoner, som ikke fører til «vesentlig kroppslig skade» og ikke skjer mer enn én gang i året. Det betyr i praksis at det er lov å utøve vold mot partneren sin, og er både et brudd på menneskerettighetene og kvinners rettigheter. 

Hva gjør FN? 

FNs kvinnekonvensjon ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1979. Alle medlemslandene som har ratifisert konvensjonen har forpliktet seg til å beskytte kvinner mot diskriminering, og sikre sivile, sosiale, økonomiske og politiske rettigheter.

På FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995, ble det slått fast at kvinners rettigheter er menneskerettigheter. Sluttdokumentet; Beijingerklæringen (Beijing Declaration and Platform for Action,) refereres ofte til som gullstandarden for likestilling i verden.

Bejingerklæringen inneholder en handlingsplan for å nå mål om rettferdighet og likestilling for alle kvinner. Den sier også hva slags tiltak vi bør iverksette for å bekjempe fattigdom, vold, og sikre kvinners rettigheter i krig, konflikt og samfunn som rammes av klimaendringer. Dokumentet gir også retningslinjer for hvordan vi kan bedre kvinners deltagelse politiske og økonomiske beslutningsforum, unge jenters situasjon, sikre tilgang til utdanning og helse og hvordan media kan spille en positiv rolle for å fremme likestilling.

Likestilling og kvinners rettigheter er et tema i alle de 17 bærekraftsmålene som skal realiseres innen 2030. Blant annet sier mål tre at dødelighet i forbindelse med svangerskap og barnedødelighet skal reduseres. FNs bærekraftsmål nummer fem skal sørge for full likestilling mellom kjønnene, styrke kvinners stilling og stoppe diskriminering av kvinner.

FNs kvinneorganisasjon, UN Women, jobber for å styrke jenters og kvinners stilling i verden. 

Ressurser

For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:

Iselin Løvslett Danbolt

Kommunikasjonsrådgiver +47 474 84 209

Abonner på nyhetsbrev: