[[suggestion]]
Kvinner og likestilling
Kvinner og likestilling
En politikvinne fra FN-styrker underviser for å forebygge kjønnsbasert vold, for en skoleklasse i Bangui, Den sentralafrikanske republikk. Foto: UN photo/Eskinder Debebe

Diskriminering og vold mot av jenter og kvinner er brudd på grunnleggende menneskerettigheter og disse menneskerettsbruddene viser seg på mange måter: Jenter som blir giftet bort og får barn mens de enda selv er barn, jenter som nektes skolegang, kvinner som ikke får bestemme over sin egen kropp og kvinner som ikke får være med å bestemme hvordan samfunnet skal styres. Dette er noen eksempler på hvorfor det fortsatt er viktig å fortsette å jobber for likestillingen mellom menn og kvinner og FN har laget et eget bærekraftsmål som handler om dette (Mål 5). for å bekjempe diskriminering.

Likestilling mellom kjønnene er en forutsetning for ¨å oppnå bærekraftig utvikling, men diskriminering skjer på mange nivåer i samfunnet.

Lover og regler: Kvinner har færre rettigheter

 Det er fortsatt et stykke igjen til lovene i verden sikrer kvinner, og de som definerer seg som kvinner, like rettigheter som menn. 

Tall fra Verdensbanken og FAO viser at:

  • Kvinner har i snitt bare 75% av de samme, lovfestede rettighetene som menn har.
  • På verdensbasis er kun 25% av representantene i verdens lovgivende forsamlinger kvinner.
  • Bare fire land i verden har mer enn 50% kvinner i sin lovgivende forsamling. Disse landene er Rwanda, Bolivia, Cuba og De forente arabiske emirater.
  • Mange land har ulike lover for menn og kvinner, som bestemmer om kvinner har til adgang til å jobbe, starte egen bedrift, eie jord eller å motta arv.
  • Menn eier stort sett alltid mer enn kvinner. På verdensbasis eies under 15% av jorda av kvinner.

Kilde: Women, Business and The Law 2021
FAO, 2018

I tillegg til at lovene forskjellsbehandler kvinner og menn, er kvinner også utsatt for diskriminering som skyldes sosiale normer, kultur og religion.

Statistikken viser hvor mange prosent av representantene i nasjonalforsamling som er kvinner.

Økonomi: Kvinner er fattigere 

Sosiale normer og diskriminering i lovverket gjør at kvinner ofte har dårligere råd, færre muligheter på arbeidsmarkedet og mindre kontroll over sin egen og familiens økonomi enn menn.

 I mange rike land er kvinner ofte økonomisk avhengige av partneren sin. En årsak til dette kan være at kvinnen har ansvar for ulønnede omsorgsoppgaver og husarbeid, mens mannen har lønnet arbeid. Kvinner i arbeidslivet jobber oftere deltid og tjener mindre enn menn.

I fattige land jobber kvinner  også oftere i uformell sektor. Uformell sektor er arbeid som ikke er regulert av myndighetene. Det betyr at lønnen er mer usikker og at det ikke finnes sosiale rettigheter som overtid, sykepenger, pensjon eller arbeidsledighetstrygd. 

Andre grunner til at kvinner er fattigere enn menn, er at lover, kvinnesyn og tradisjoner hindrer kvinner i mange land å:

  • Arve
  • Bestemme over sin egen eiendom
  • Ha egen bankkonto, eller ta opp lån i banken
  • Ha lønnet arbeid
  • Anmelde og få hjelp etter vold og seksuelle overgrep
  • Gifte seg med den de vil, når de selv vil, eller skille seg
  • Få omsorg for barna etter skilsmisse
  • Ha tilgang til prevensjon og trygge aborter
  • Delta i politikk og samfunnsliv
  • Ta beslutninger på vegne av seg selv og familien

Likestilling mellom kjønnene i et land og den økonomiske utviklingen henger sammen.

Kjønnsdiskriminering har store negative konsekvenser for den sosiale og økonomiske utviklingen i et land.

Når kvinner diskrimineres på arbeidsmarkedet, går samfunnet glipp av nytenkning, arbeidskraft, inntekter og viktige kvinnelige rollemodeller. Å få flere kvinner inn i arbeidslivet bidrar til å redusere fattigdom, ulikhet, fremme likestilling, helse og matsikkerhet som alle er viktige elementer i bærekraftsmålene. 

I samfunn med lover der kvinner blir diskriminert lytter man mindre til kvinners perspektiv, interesser og behov når politiske beslutninger blir tatt. For eksempel har forskning vist at kvinner investerer mer i barns utdanning og helse, og i lokalsamfunnet, når de disponerer egne penger og er med på å bestemme, enn det menn gjør.

Likestilling mellom kjønnene er derfor mer enn kvinners rettigheter. Det skaper positiv utvikling på mange plan og kommer hele samfunnet til gode.

Utdanning: Jenter og kvinner får dårligere utdanning

I løpet av de siste 25 årene har flere jenter fått muligheten til å gå på skolen. Utdanning bidrar til å styrke kvinners rettigheter og redusere fattigdom, men verdens land har fortsatt en jobb å gjøre for å få jenter inn i klasserommene og på universitetene.

  • 75% av alle barn i barneskolealder som aldri setter sine bein på en skole er jenter.
  • Det er 130 millioner jenter mellom 6 og 17 år som ikke går på skole.
  • Omtrent 500 millioner av verdens 750 millioner analfabeter er kvinner.

Kilde: FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, UNESCO

Nesten like mange jenter og gutter i verden begynner på barneskolen. Men i fattige land er det langt flere jenter enn gutter som ikke fullfører skolen. Fattigdom og diskriminering er viktige årsaker til at jentene ikke får fullført skolegangen, og dette kommer til uttrykk på flere måter:

  • Mange fattige familier har ikke råd til skoleuniformer og bøker.
  • Jenter tas oftere enn gutter ut av skolen for å arbeide, eller for å passe småsøsken mens foreldrene er på jobb.
  • Fordi det hovedsakelig er menn som deltar i det formelle arbeidslivet, synes mange det er viktigere at gutter lærer grunnleggende skriving og regning.
  • Faren for seksuelle overgrep på skolen og skoleveien gjør at foreldrene holder jentene hjemme.
  • Mangel på jentetoalett og på bind gjør at mange jenter i fattige land ikke er på skolen når de har menstruasjon.
  • I krig, voldelige konflikter og under kriser, som koronapandemien, er det flere jenter enn gutter som dropper ut av skolen.
  • Barneekteskap er fortsatt godtatt i mange land, og jenter kan bli giftet bort før de har fullført utdanningen sin.

For å sikre jenter skolegang må verdens land investere mer i utdanning og sørge for at skolene er åpne for alle uavhengig av kjønn, evner og bakgrunn. Arbeid mot diskriminerende samfunnsnormer og tilgang på toaletter og trygge skoler er også viktig ¨å prioritere for å få dette til.

Familieplanlegging: Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter

Retten til å bestemme over egen kropp er en del av menneskerettighetene. Familieplanlegging er ikke bare en menneskerettighet, men også viktig for å styrke kvinner, fremme likestilling og redusere fattigdom.

Reproduktiv helse handler om familieplanlegging, forebygging og behandling av seksuelt overførbare sykdommer. Jenter og kvinner skal selv bestemme om, og når, de vil ha barn, for eksempel ved å ha tilgang til prevensjon og trygge aborter.

Samtykke fra begge parter må ligge til grunn for alle seksuelle handlinger. Ingen skal tvinges til å gjøre noe de ikke har lyst til. Det skal være gode helsetjenester til gravide, fødende, barselkvinner og nyfødte. Dette er kjernen i seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). 

Millioner av kvinner er uten tilgang til familieplanlegging

Å ikke ha tilgang til reproduktiv helsetjenester utgjør den største trusselen mot kvinner verden over. Det er derfor gledelig at mødredødeligheten i verden har sunket mye de siste årene. Det er likevel langt igjen til vi når delmålet under FNs bærekraftsmål nummer 3, som sier at vi skal ha maksimum 70 dødsfall per 100 000 fødsler. Fortsatt mangler 218 millioner kvinner i fattige land tilgang til prevensjon og informasjon om familieplanlegging (Kilde: UNFPA). 

Denne statistikken viser hvor høy sannsynlighet det er for å dø under fødsel i de ulike landene i verden. Dess mørkere farge, dess høyere sannsynlighet. 
  • Mer enn 30 millioner kvinner og jenter i utviklingsland føder hvert år utenfor sykehus.
  • Det utføres årlig 25 millioner utrygge aborter i verden (Guttmacher Institute, 2018).
  • Minst 22 800 kvinner dør hvert år som følge av utrygge aborter (Guttmacher Institute, 2018).
  • Av 1,1 milliarder kvinner i verden som har behov for familieplanlegging mangler 270 millioner kvinner og jenter tilgang til prevensjon.  (WHO, 2018).
Denne statistikken viser hvor mange fødsler det er blant jenter i alder 14-19 år i hvert land (per 1000) FN ønsker å få ned tallet på tenåringsfødsler.

Vold mot kvinner

Vold og trakassering som rammer kvinner nettopp fordi de er kvinner, omtales ofte som kjønnsbasert vold. Slike overgrep er et resultat av underliggende maktstrukturer som diskriminerer kvinner og jenter. De rammer kvinner i alle aldre og samfunnslag. Vold mot kvinner og jenter i verden er så omfattende at Verdens helseorganisasjon (WHO) omtaler problemet som en «epidemi».

  • 35% av verdens kvinner har opplevd fysisk vold og/ eller seksuelle overgrep, og de fleste overgrepene er begått av nåværende, eller tidligere ektemann, samboer eller kjæreste.
  • 38% av alle drap på kvinner begås av partneren hennes.
  • Kvinnene som er utsatt for kjønnsbasert vold og barna deres rammes ofte av en rekke sykdommer og helseplager som bl.a. spontanaborter, undervektige babyer, depresjon, kjønnssykdommer og alkoholisme (Kilde: WHO).

Kvinner utsettes for flere typer vold, og FN jobber blant annet for å bekjempe partnervold, kjønnslemlestelse, (kvinnelig omskjæring) handel med kvinner (som prostitusjon og tvangsarbeid) og seksuell vold mot kvinner i konflikt.  

Minst 155 land har vedtatt lover mot vold i hjemmet, og 140 land har lover mot seksuell trakassering på arbeidsplassen. Men det er mange utfordringer med å håndheve disse lovene, og kvinner får ikke alltid den tryggheten eller den juridiske bistanden de har krav på. Voldsmennene går ofte fri, og mye mer må gjøres her for å sikre kvinners rettigheter (Kilde: UN Women). 

Kvinners menneskerettigheter er under sterkt internasjonalt press

Likestilling mellom kjønnene og rettigheter knyttet til familieplanlegging og seksuell helse har blitt svært kontroversielt i internasjonale forhandlinger i de siste 10-15 årene. Konservative land og religiøse grupper fra ulike deler av verden driver et aktivt lobbyarbeid for å motarbeide og undergrave internasjonale avtaler som handler om dette. Særlig er rettigheter knyttet til trygg abort, prevensjonsmidler, seksuelle minoriteter, kjønnslemlestelse, ungdom og hiv-positive omstridte temaer det er vanskelig å bli enige om. Enkelte er bekymret for at et nytt toppmøte om kvinners rettigheter i FN, som åpner for ny behandling av de gjeldende avtalene kan føre til at rettigheter som allerede er oppnådd kan bli fjernet.

Istanbulkonvensjonen er en internasjonal avtale om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Denne avtalen er laget for å beskytte kvinner mot kjønnsbasert vold, og blir sett på som helt sentral for å bekjempe vold i hjemmet. Nylig besluttet Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, at landet skal trekke seg ut av denne avtalen. Også Ungarn, Slovakia og Bulgaria har trukket seg fra deler av denne avtalen og regjeringen i Polen truer med å gjøre det samme.

Argumentasjonen som brukes mot konvensjonen varierer. I Tyrkia kalles konvensjonen for anti-islamsk og en trussel mot tradisjonelle familieverdier. Både i Tyrkia og i Polen påstås det at konvensjonen truer forestillingen om kjønn og åpner vei for homofiles rettigheter. Konservative aktører forsøker ofte å fremstille rettigheter knyttet til familieplanlegging og seksuell helse som et vestlig forsøk på å undergrave lokale religiøse og kulturelle verdier. Familieverdier vektlegges gjerne fremfor kvinner, ungdom og seksuelle minoriteters rettigheter.

Blant medlemmene i Europarådet var det bare Aserbajdsjan og Russland som ikke undertegnet Istanbulkonvensjonen. I 2017 signerte president Vladimir Putin, med støtte fra den russisk ortodokse kirken, en lovendring som avkriminaliserer vold i nære relasjoner, som ikke fører til «vesentlig kroppslig skade» og ikke skjer mer enn én gang i året. Det betyr i praksis at det er lov å utøve vold mot partneren sin, og er både et brudd på menneskerettighetene og kvinners rettigheter. 

Hva gjør FN? 

FNs kvinnekonvensjon ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1979. Alle medlemslandene som har ratifisert konvensjonen har forpliktet seg til å beskytte kvinner mot diskriminering, og sikre sivile, sosiale, økonomiske og politiske rettigheter.

Kvinnekonvensjonen skal sikre at kvinner har de samme rettighetene som menn. Selv om likestilling er et prinsipp i alle menneskerettighetsavtalene, undertrykkes kvinner fortsatt over hele verden.

På FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995, ble det slått fast at kvinners rettigheter er menneskerettigheter. Sluttdokumentet; Beijingerklæringen (Beijing Declaration and Platform for Action,) refereres ofte til som gullstandarden for likestilling i verden.

Bejingerklæringen inneholder en handlingsplan for å nå mål om rettferdighet og likestilling for alle kvinner. Den sier også hva slags tiltak vi bør iverksette for å bekjempe fattigdom, vold, og sikre kvinners rettigheter i krig, konflikt og samfunn som rammes av klimaendringer. Dokumentet gir også retningslinjer for hvordan vi kan bedre kvinners deltagelse politiske og økonomiske beslutningsforum, unge jenters situasjon, sikre tilgang til utdanning og helse og hvordan media kan spille en positiv rolle for å fremme likestilling.

Likestilling og kvinners rettigheter er et tema i alle de 17 bærekraftsmålene som skal realiseres innen 2030. Blant annet sier mål tre at dødelighet i forbindelse med svangerskap skal reduseres, og at man skal stoppe alle unødvendige dødsfall for barn under fem år. FNs bærekraftsmål nummer fem skal sørge for full likestilling mellom kjønnene, styrke kvinners stilling og stoppe diskriminering av kvinner.

FNs kvinneorganisasjon, UN Women, jobber for å styrke jenters og kvinners stilling i verden. 

Ressurser

For spørsmål og tilbakemeldinger, ta kontakt med:

Venke Uglenes

Webredaktør 22 86 84 08

Abonner på nyhetsbrev: