Oppgave 1: Verden fra «rommet»
A) Les punktene nedenfor.
Fakta om befolkningsutvikling:
- Verdens befolkning har økt fra 1 milliard i 1800, til 7,8 milliarder i dag. Halvparten av den befolkningen har blitt født i løpet av de siste sytti årene.
- Hovedgrunnen til befolkningsveksten er at flere barn vokser opp.
- Den største befolkningsveksten har foregått i Asia fordi det fødes flere barn der.
- Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og andelen kommer til å øke til nærmere 70 prosent i 2050.
- I Bangladesh har folketallet økt fra 50 millioner mennesker i 1950, til 166,3 millioner mennesker i dag. 21,7 millioner bor i hovedstaden Dhaka.
- Prognoser viser at den raske befolkningsveksten vil ta slutt innen 2100 og at at veksten vil bremse opp på cirka 11 milliarder mennesker.
B) Se denne filmen fra NASA. Filmen er filmet fra verdensrommet, og viser detaljert hvor på jorda det er mest lys, hvor folk bor, og hvor noen geografiske og politiske grenser går.
Foto: NASA Earth Observatory/NOAA NGDC
C) Klikk deg inn på verdenskart og velg funksjonen "Natt på jorda" i rullgardin-menyen. Gjør følgende:
- Finn Nord-Korea og Sør-Korea, og forklar hvordan du ser og fant grensen mellom landene på kartet.
- Hvorfor tror du det så tydelig skille mellom landene?
Tips: Se sammenligning av de to landenes tilgang til strøm her
D) Bruk det samme verdenskartet og funksjonen "Natt på jorda" som i oppgave 1C. Nå skal du finne Kuwait på kartet. Hvorfor tror du det er så sterkt lys om natten i Kuwait?
Tips: Finn svaret i landprofilen til Kuwait her (du vil bli omdirigert til en ny side)
Oppgave 2: Befolkningsvekst
31. oktober 2011 ble vi 7 milliarder mennesker i verden. Bli kjent på temasidene om befolkning, og finn svar på disse spørsmålene:
A) Hvor mange milliarder mennesker var vi på jorda i 2020?
B) Hva sier den mest sannsynlige prognosen (beregningen) om hvor mange mennesker vi blir på jorda i 2100?
C) Hva er grunnen til at befolkningsveksten vil bremse opp?
D) Hva er familieplanlegging, og hvordan kan familieplanlegging bidra til lavere befolkningsvekst?
E) Hvor stor andel eldre (mennesker over 65 år +) forventer man at det vil bli på jorda i 2100?
Se denne filmen, hvor den svenske professoren Hans Rosling forklarer hvorfor vi må avskaffe fattigdom for å kunne stoppe befolkningsveksten. Filmen er på engelsk.
Hans Rosling fra Gapminder forklarer hvorfor vi må avskaffe fattigdom for å kunne stoppe befolkningsveksten
Svar deretter på spørsmålene under:
F) Hvor i verden er det størst befolkningsvekst? (se fra 0:42)
G) Hvordan forklarer Hans Rosling stadiet som de fleste land er i, hvor befolkningsveksten stopper opp?
H) Hvordan stopper veksten? (se fra 01:29)
I) Hvilke to ting må vi sørge for skjer for at familier i land som Kongo og Afghanistan velger å ha færre barn? (se fra 02:14)
Oppgave 3: Befolkningsvekst i India og Kina
Klikk deg inn på denne siden: Befolkningsvekst i India. Lenken viser befolkningsveksten i India fra 1950 til 2100. Svar deretter på spørsmålene under.
A) Hvilket år er befolkningen i India på sitt største?
B) Velg «sammenligne med: Kina» i rullegardinmenyen rett over søylediagrammet. Hvilket år går befolkningstallet i India forbi Kina?
C) Regn ut hvor mange prosent befolkningen har endret seg med i India fra 2015 til 2100. Er det en økning eller nedgang?
D) Regn ut det samme for Kina. Er det en økning eller nedgang her?
Oppgave 4: Demografisk overgang
A) Les først om den demografiske overgangen i Norge i den hvite rubrikken nedenfor. Les deretter om demografisk overgang på temasidene våre, og finn svar på spørsmålene under:
Den demografiske overgangen i Norge
Her er en kort beskrivelse av den demografiske overgangen i Norge. Under følger noen tilhørende oppgaver.
På 1700- og 1800-tallet var Norge i fase 1 i befolkningsutviklingen. Vi hadde i flere år en høyere dødsrate enn fødselsrate. Familiene fikk mange barn, slik at foreldrene kunne være sikre på at noen vokste opp. Mange døde dessverre tidlig av sykdommer og underernæring.
Etter hvert som velstanden i Norge steg holdt fødselsraten seg høy, men dødsraten sank. Flere fikk råd til et bedre kosthold, medisiner ble utviklet, og hygienetiltak og bedre boforhold bidro til en lavere dødelighet. Dette er beskrivende for fase 2 i den demografiske overgangen.
I fase 3 synker fødselsraten, og befolkningsveksten begynner å avta. Folk får bedre råd, flere barn vokser opp og familiene trenger derfor ikke like mange barn. De begynner å få kunnskap om familieplanlegging, og bestemmer mer selv hvor stor familien skal være.
Etter hvert som folk velger å bli foreldre i høyere alder enn før, får tilgang til prevensjon og planlegger i enda større grad hvor mange de vil ha, beveger Norge seg over i fase 4 i den demografiske overgangen. Lav fødsels- og dødsrate gir lav befolkningsvekst.
A) Hvordan kan vi forklare teorien om den demografiske overgangen, og hvilke faser består den av?
B) Hvilke utfordringer får man i land der reproduksjonsnivået (fødselstall) er lavt?
C) Hva er disse landene avhengige av for å få utført alle samfunnsoppgaver?
D) Nevn tre grunner til at kvinner får færre barn.
E) Hvilke av FNs bærekraftsmål tror du best kan bidra til at man bremser opp befolkningsutviklingen på jorda? Tips: les om FNs bærekraftsmål her.
F) Brasil (landprofil) befinner seg i fase 3 av den demografiske overgangen. Juster etter årstall under grafen. I hvilket tiår var det tydelig at Brasil gikk over til denne fasen?
Oppgave 5: Migrasjon
Les om migrasjon på temasidene våre, og finn svar på disse spørsmålene:
A) Hvilke ulike former for migrasjon finnes, og hva er forskjellen mellom dem?
B) Migrasjon kan være både frivillig og ufrivillig. Når vi snakker om årsaker til at noen flytter ufrivillig fra sine hjem, kaller vi det «støtfaktorer». Når personer flytter mer frivillig og tiltrekkes av noe, kaller vi årsakene til det «trekkfaktorer». Nevn noen «støtfaktorer» og «trekkfaktorer».
C) Hvilke positive og negative konsekvenser kan arbeidsinnvandring ha for det nye landet innvandreren kommer til, og hennes/hans hjemland?
Tips: Begrepsordliste med forklaringer finner du her.
Oppgave 6: Klimaflyktninger
Naturkatastrofer er urettferdig fordelt i verden. Fattige land er mer utsatt, og følger av naturkatastrofer blir større enn i rike land. Mange av de fattigste landene i verden ligger nært sjøen, har mye tørke og dårlig tilgang på ferskvann. Ofte har de landene ikke god nok økonomi til å kjøpe gode byggematerialer eller sikring for å beskytte seg mot skader fra naturkatastrofer. Følger av klimaendringer som tørke, flom og uvær kan føre til mangel på vann og mat, og gjøre det vanskelig å drive jordbruk. Det kan også bli direkte farlig å bo i et område. Det ser ut til at naturkatastrofer vil ramme fattige land oftere på grunn av klimaendringer. Følgene av klimaendringene vil bli mer alvorlige i tiden som kommer. Mange mennesker vil bli tvunget på flukt.
A) Les om effekten av klimaendringer under overskriften «Hvordan påvirker klimaendringer mennesker?» Skriv ned fire følger av klimaendringer, og ranger dem etter hvor alvorlige du mener de er. Sammenlign med en medelev, og fortell hvorfor du har rangert følgene i den rekkefølgen du har gjort.
B) Les og studer grafikken under overskriften «Klimarettferdighet: Hvem har ansvar for klimaproblemet?» Diskuter muntlig med en medelev om hvem som bør ta på seg størst ansvar for kutt i CO2-utslipp.
C) På temasiden om flyktninger kan du lese at FNs flyktningkonvensjon ikke gjelder for mennesker som flykter på grunn av klimaendringer, og derfor ikke har krav på internasjonal beskyttelse. Skriv fem setninger der du beskriver dine meninger om den bestemmelsen. Presenter setningene dine for en medelev.
Oppgave 7: Urbanisering
Les om urbanisering på våre temasider, og finn svar på disse spørsmålene:
A) Hvordan kan vi forklare begrepet urbanisering?
B) Hvor stor del av verdens befolkning bor i byer?
C) Hva er hovedgrunnen til at mennesker flytter inn til byene?
Stikkord
For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:
