[[suggestion]]
FNs klimakonvensjon

Vedtatt

09.05.1992

Trådt i kraft

21.04.1994

Les mer på engelsk

United Nations Framework Convention on Climate Change

Konvensjonen har som mål å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil hindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.

Konvensjonen ble vedtatt på Riokonferansen

Klimakonvensjonen var en av tre viktige konvensjoner som ble vedtatt under miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i 1992. De to andre var Konvensjon om biologisk mangfold og FNs konvensjon mot ørkenspredning. Under Riokonferansen ble landene også enige om Agenda 21, en omfattende handlingsplan for å oppnå bærekraftig utvikling verden over, Rio-erklæringen om miljø og utvikling, og Skogprinsippene, en erklæring om prinsipper for bærekraftig forvaltning av skog.

Konvensjonene skal skape grobunn og stimulere til videre arbeid med bærekraftig utnyttelse av verdens ressurser. Dette innebærer mer enn bare å slutte å forurense – man må også tenkte langsiktig og bruke ressursene på en slik måte at de ikke ødelegges for fremtidige generasjoner.

Legger grunnlaget for senere klimaavtaler

I likhet med de andre konvensjonene fra Riokonferansen er klimakonvensjonen svært generell, og stiller få detaljerte krav til medlemslandene. Årsaken til dette er at hovedformålet med konvensjonen er å danne et felles utgangspunkt for senere å vedta mer forpliktende avtaler.

I 2015 vedtok verdens land Parisavtalen, som er den første folkerettslig bindene avtalen som forplikter alle land som slutter seg til avtalen å iverksette klimatiltak.

Hvordan følges klimakonvensjonen opp?

Så godt som alle land har sluttet seg til Klimakonvensjonen. Det betyr at de har forpliktet seg til å følge reglene som står i den.

Hvert år arrangeres klimatoppmøter for alle som har signert klimakonvensjonen. Disse kalles "Conference of the Parties", eller COP. COPene er klimakonvensjonens øverste organ. Det er på disse møtene de internasjonale klimaforhandlingene finner sted. I tillegg arrangeres det møter i ulike undergrupper gjennom hele året.

Et eget sekreteriat jobber i det daglige for å legge til rette for klimaforhandlinger, og følge opp vedtakene landene kommer frem til.

 

 

Rike og fattige land

I FNs klimakonvensjon blir verdens land delt inn i to grupper:

  1. Industrialiserte land (Anneks I-land)
  2. Utviklingsland (Ikke-Anneks I-land)

Når en snakker om "rike" og "fattige" land i klimasammenheng, er det ofte denne inndelingen en mener. Dette på tross av at virkeligheten har endret seg mye siden klimakonvensjonen ble undertegnet i 1992. I dag er det flere land som regnes som utviklingsland som i virkeligheten er rikere enn landene i gruppe 1.

Se hvilke land som tilhører hvilken gruppe her



Lær mer