[[suggestion]]
Klimaendringer

TALL OG FAKTA I DENNE ARTIKKELEN ER HENTET FRA RAPPORTENE TIL FNs KLIMAPANEL

Hva er klima og klimaendringer?

Det er forskjell på vær og klima. Været er det du kan se ut av vinduet hver dag. Klima er et gjennomsnitt av været målt over lang tid. Det går med andre ord ikke an å se om klimaet endrer seg fra dag til dag, eller fra måned til måned. Du må i stedet måle endringer over år og tiår.

Vi vet at klimaet på jorda har endret seg de siste hundreårene fordi det er gjort regelmessige målinger av for eksempel temperatur, ismengde, nedbør og pH-verdi i havet. Vi vet også at endringene vil fortsette i årene som kommer. Dette er noen av observasjonene forskere har gjort:

Temperaturen på kloden stiger

Gjennomsnittstemperaturen på jorda er høyere nå enn den har vært før. Hvert av de siste tre tiårene har vært varmere enn det forrige. I årene som kommer vil oppvarmingen bli raskere og kraftigere jo lengre nord du kommer. Den får aller størst effekt i Arktis på grunn av smeltende snø og is.

Temperatur på kloden i 2099

Endringer i lufttemperatur i perioden 2050-2099, i forhold til 1956-2005, hvis vi følger samme utviklingbane som i dag. (RCP 8,5)

Havet stiger og blir surere

Smelting av isbreer og varmere havtemperatur fører til at havet stiger raskere enn det har gjort tidligere.

Havet tar opp og lagrer rundt 20 prosent av CO2-utslippene. Dette hindrer at CO2 slippes ut i atmosfæren. Havet bidrar derfor til å forebygge at temperaturen i lufta stiger. Opptaket av CO2 fører imidlertid til at vannet får lavere pH-verdi; det forsures. Havet har blitt 26 prosent surere siden 1750. Jo surere vannet er, jo dårligere blir det til å ta opp CO2, og jo vanskeligere blir det å bevare naturmangfoldet i havet. 

Isen smelter

De siste 20 årene har isen på Grønland og i Antarktis, samt isbreer over hele verden, minket i størrelse. Både sjøisen i Arktis og snødekket på den nordlige halvkule har blitt mindre og mindre. Siden 1980-tallet har temperaturen i permafrosten blitt høyere over hele verden.

Det blir variert nedbør og mer ekstremvær

Klimaendringene innebærer endringer i nedbørsmønstre. Noen steder vil det bli mindre nedbør, mens det vil regne og snø mer i andre områder. I årene som kommer vil det bli mer ekstremnedbør i store deler av Norge og Nord-Europa. På verdensbasis vil ekstremvær og naturkatastrofer som orkaner og sykloner komme oftere og oftere.

Nedbør på kloden i 2099

Endringer i årlig nedbør i perioden 2055-2099 i forhold til 1956-2005 - hvis vi følger samme utslippsbane som i dag (RCP 8,5)

Hvorfor endrer klimaet seg?

Klimaet er i endring fordi det slippes ut mer drivhusgass i atmosfæren enn det som er naturlig. Et eksempel på en drivhusgass (også kalt klimagass) er karbondioksid, CO2. Gassen gjør drivhuseffekten sterkere. Mindre varme slipper ut gjennom atmosfæren. Dermed blir kloden varmere enn den ville ha vært uten gassen, og klimaet endrer seg.

Atmosfære og drivhuseffekt

Atmosfære: Luftlaget som ligger rundt jordkloden. Den er nødvendig for at temperaturen på kloden skal være levelig, og beskytter mot stråling og partikler fra verdensrommet.

Drivhuseffekten: Atmosfærens evne til å slippe gjennom sollys, og til å holde på varmen. Drivhuseffekten fører til at kloden blir varmere enn den ville ha vært om atmosfæren ikke fantes. Dette er nødvendig for at det skal gå an å leve på jorden



De økte utslippene av klimagasser skyldes oss mennesker. Våre vanligste energikilder er såkalte «fossile brensler», som kull, gass eller olje. I fossile brensler finnes stoffet karbon. Dette stoffet frigjøres og slippes ut i atmosfæren som CO2 når det forbrennes.

Naturen har alltid hatt et kretsløp der CO2 blir sluppet ut, og fanget opp av for eksempel hav, tundra og skog. Det naturlige karbonkretsløpet er i balanse. Problemet oppstår når menneskers utslipp av drivhusgasser kommer i tillegg til de naturlige utslippene.  Da blir det sluppet ut mer enn det naturen greier å fange opp, og drivhuseffekten forsterkes.

Hvordan kan vi stoppe klimaendringene?

Forskere er enige om at klimaendringene vil bli umulige å kontrollere hvis temperaturen i år 2100 er mer enn 2 grader varmere enn den var i 1850.

Togradersmålet:

  • I de internasjonale klimaforhandlingene har landene blitt enige om å begrense temperaturstigningen mellom 1850 og 2100 til 2 grader. Det er dette vi kaller togradersmålet.
  • I Parisavtalen står det at verdens land skal forsøke å begrense temperaturstigningen enda mer, til 1,5 grader.


Den eneste måten å stanse klimaendringene på er å slippe ut mye mindre klimagass enn det vi gjør i dag. I tillegg må vi finne gode måter å fjerne CO2 fra atmosfæren på. Dette kalles karbonfangst, eller karbonlagring.  

Karbonbudsjett: Så mye utslipp har vi igjen før temperaturen stiger mer enn 2 grader

Vi har god kunnskap om hvor mye klimagass som allerede er sluppet ut i atmosfæren. Vi vet også hvor mye som kan slippes ut totalt før temperaturen på kloden vil stige med mer enn 2 grader. Det betyr at vi vet hvor mye klimagass verden til sammen har igjen på «karbonbudsjettet».

Det er fullt mulig å nå togradersmålet, men det krever at alle verdens land bretter opp ermene og kutter klimagassutslippene sine med en gang. Vi har allerede brukt opp 2/3 av karbonbudsjettet.

FNs klimapanel har utviklet fire klimascenarioer fram mot år 2100. I dem beregner de hvor omfattende klimaendringene vil bli, ut fra hvor mye verdens klimagassutslipp reduseres. Jo lengre vi venter med å redusere utslippene våre, jo vanskeligere blir det når vi først handler.

Eksempler på hva vi kan gjøre for å kutte i klimagassutslipp

FNs klimapanel har foreslått noen konkrete tiltak for å kutte i klimagassutslipp:

1. Energisektoren må bli bærekraftig

Utslippene fra energiproduksjon utgjør den største andelen av verdens klimagassutslipp. FNs klimapanel mener vi må redusere utslippene fra energisektoren med 90 prosent sammenlignet med 2010, i perioden 2040-2070. Da er det viktig å bygge ut vann-, vind-, og solkraftverk, fremfor olje og kullindustri.

2. Byene må bygges på en klimavennlig måte

Over halvparten av verdens befolkning bor i byer, og andelen kommer til å stige til 64-69 prosent innen 2050. Når byene skal bygges ut må det legges til rette for lave utslipp. Bygninger og infrastruktur må ikke være avhengige av fossile energikilder, og det må satses på kollektivtransport.

3. Menneskers forbruk og livsstil må være bærekraftig

Vanlige folk kan også bidra til å kutte i klimagassutslipp. Vi kan:

  • reise mer med kollektivtransport
  • velge produkter som har god kvalitet, og som er produert på en bærekraftig måte
  • kaste mindre mat
  • spise mindre kjøtt

Hvordan påvirker klimaendringer mennesker?

Jo varmere det blir, jo større blir effekten av klimaendringene. Fattige mennesker blir hardest rammet, fordi de er dårligst rustet til å håndtere endringene.

I følge FNs klimapanel vil klimaendringene vil føre til:

  • dårligere tilgang til mat og vann
  • helseproblemer
  • økonomisk ulikhet
  • konflikter og flyktninger
  • skader på natur, infrastruktur og bygninger
  • tap av naturmangfold

Klimaflyktninger

I snitt forlater 25,3 millioner mennesker hjemmene sine på grunn av klimarelaterte problemer - hvert år. (IDMC)

Konsekvensene av klimaendringer fører til at mange må flytte. Naturkatastrofer, mangel på vann og mat, flom og tørke er blant grunnene til at folk forlater hjemmene sine. Når folk flykter fra krig og konflikt kan de håpe på å returnere den dagen konflikten er over. Hvis klimaendringene har ødelagt livsgrunnlaget i landsbyen din, er ikke dette et alternativ.

Samtidig er det bare folk som flykter fra krig og konflikt som regnes som «flyktninger» i folkeretten. Derfor bruker ikke FN begrepet «klimaflyktning». I tiden som kommer må imidlertid det internasjonale samfunnet finne en måte å hjelpe og håndtere alle som blir tvunget på flukt på grunn av endringer i klima.

Hva gjør FN for å stoppe klimaendringene?

FN koordinerer forskning, er en arena for klimaforhandlinger, og har ulike organisasjoner og programmer som jobber med å håndtere de klimaendringene vi allerede ser.

FNs klimapanel

FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change - IPCC) vurderer all tilgjengelig forskning om klimaendringer, og hvilke miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser disse endringene kan ha.

Klimapanelet ble opprettet av FNs miljøprogram (UN Environment) og Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) i 1987.

Klimapanelet består av eksperter og forskere fra hele verden, og gir ut sin hovedrapport omtrent hvert femte år. Disse rapportene danner grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken.

Flere norske forskere sitter i Klimapanelet.

I Norge er det Miljødirektoratet som har ansvar for å koordinere arbeidet.

Klimapanelet koordinerer anerkjent forskning

Hovedoppgaven til FNs klimapanel er å gå gjennom og vurdere den mest aktuelle forskningen som er publisert om klimaendringer. Det er med andre ord ikke klimapanelet selv som driver selve forskningen -  det samler og strukturerer det forskere over hele verden har kommet fram til. 

Alle stater har mulighet til å påvirke FNs klimapanel

Alle land som er medlem av enten FN eller WMO kan delta i FNs klimapanel. I dag er 195 land medlem i klimapanelet. Disse deltar i fellesmøter der avgjørelsene om klimapanelets arbeid tas, og der rapportene godkjennes. Det er medlemslandene som velger klimapanelets byrå, som står for den daglige driften.

Slik blir rapportene til FNs klimapanel til:

1.   Klimapanelets ledelse og sentrale forskere foreslår hovedtema og kapitler for ny rapport. Dette godkjennes av klimapanelets internasjonale råd, som består av klimabyråkrater fra medlemslandene. Klimapanelets byrå velger så ut hovedforfatterne, på bakgrunn av nominasjoner fra medlemslandene. Norges kandidater nomineres av Miljødirektoratet, på bakgrunn av forslag fra forskningsmiljøer.

2.  Hvert kapittel har to koordinerende hovedforfattere. De har ansvar for å samle inn informasjon, og skrive selve rapporten.

3.  Alle som har fått forskningen sin publisert i et vitenskapelig tidsskrift kan sende inn bidrag til rapportens førsteutkast. Bidragene må gjennom en fagfellevurdering for å kunne bli del av utkastet. 

4.  Hovedforfatterne syr sammen et førsteutkast basert på de innsendte bidragene.

5.  Førsteutkastet legges ut for kommentarer. I praksis kan alle som registrerer seg, og som dokumenterer en viss kjennskap/tilknytning til klimafaget kommentere. 

6. Det kommer inn tusenvis av kommentarer til hvert eneste underkapittel. Både forskere, lekfolk og klimaskeptikere er blant kommentatorene.

7. Ut fra kommentarene utarbeides et andreutkast, som går gjennom en ny runde med kommentarer, svar og revisjon.

8. Til slutt må rapporten godkjennes av forfatterne, og klimapanelets råd av medlemsland.

Klimapanelets siste rapport

FNs klimapanel kommer med rapporter med 5-6 års mellomrom. Den siste kom i 2013/2014. Les hele klimapanelets rapport her

Den neste hovedrapporten fra FNs klimapanel kommer i 2021/2022.

FN og klimaforhandlinger

FN har vært arena for internasjonale klimaforhandlinger siden 1990-tallet. På de årlige klimatoppmøtene møtes alle verdens land for å bli enige om hvordan klimaproblemet skal løses, og hvem som skal gjøre hva. I tillegg arranger FN møter i ulike undergrupper og utvalg gjennom hele året.

Klimatoppmøtet er egentlig et årsmøte for alle landene som har sluttet seg til FNs klimakonvensjon. Derfor kalles de Conference of the Parties – COP. Det viktigste som har skjedd på et klimatoppmøte de siste årene er at verdens land ble enige om Parisavtalen. Det er en folkerettslig bindende avtale der alle land forplikter seg til å gjøre alt de kan for å stanse klimaendringene.

Parisavtalen

Parisavtalen er en internasjonal avtale som skal sørge for at verdens land klarer å begrense klimaendringene.

Klima i FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Flere av de 17 målene handler om å bekjempe klimaproblemet. Dette gjelder for eksempel mål 13: Stoppe klimaendringene, mål 14: Liv under vann og mål 15: Liv på land

FNs miljøprogram (UN Environment)

UN Environment er FNs organisasjon for bevaring av klima og miljø. UN Environment leder det internasjonale arbeidet for å stanse klimaendringene, og er sentral i oppfølgingen av Parisavtalen

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO)

En av WMOs viktigste oppgaver er å samle informasjon fra ulike land og regioner, slik at vi kjenner atmosfærens tilstand best mulig. I tillegg koordinerer WMO data knyttet til værvarsling, slik at folk for eksempel vet om stormer og ekstremvær i god tid før de kommer.

Klimarettferdighet: Hvem har ansvar for klimaproblemet?

Løsningen på klimaproblemet handler egentlig om rettferdig fordeling. Hvem har ansvaret for situasjonen vi står i i dag? Hvem skal få slippe ut mest klimagass? Og hvem skal betale regningen for klimaendringene som allerede er her?

I FNs klimakonvensjon står det at alle land har et felles, men differensiert ansvar for klimaproblemet, og at hvert land har ulik kapasitet til å håndtere det.

Den rike delen av verden har stått for rundt 2/3 av utslippene av klimagass i atmosfæren. Dermed har de rike landene brukt en stor del av verdens samlede karbonbudsjett. Utslippene rike land som Norge har hatt, har bidratt til økonomisk vekst og velstand for oss. Land som ikke har hatt den samme økonomiske utviklingen har sluppet ut mye mindre. Samtidig rammer klimaendringene som allerede er her hardest i fattige land.

 

Rike og fattige land

I FNs klimakonvensjon blir verdens land delt inn i to grupper:

  1. Industrialiserte land (Anneks I-land)
  2. Utviklingsland (Ikke-Anneks I-land)

Når en snakker om "rike" og "fattige" land i klimasammenheng, er det ofte denne inndelingen en mener. Dette på tross av at virkeligheten har endret seg mye siden klimakonvensjonen ble undertegnet i 1992. I dag er det flere land som regnes som utviklingsland som i virkeligheten er rikere enn landene i gruppe 1.

Se hvilke land som tilhører hvilken gruppe her



 

Skal historiske utslipp spille en rolle?

I klimaforhandlingene mener utviklingsland at rike land har ansvar for dagens klimakrise, og dermed må stå for de største utslippskuttene. De mener at fattige land har krav på størsteparten av det resterende karbonbudsjettet. 

Mange rike land ønsker på sin side ikke at historiske utslipp skal spille en stor rolle når verden skal fordele utslippsrettigheter. De mener vi må se på situasjonen her og nå, og at inndelingen i "rike" og "fattige" land er utdatert. Det påpekes for eksempel ofte at store utviklingsland som Kina, India og Brasil står for en større og større andel av verdens klimagassutslipp.

CO2-utslipp

Indikatoren viser det totale menneskeskapte utslippet av karbondioksid (CO2), målt i 1000 tonn.

Kina, India og Brasil vil på sin side svare med at de trenger å slippe ut mer for å løfte sine innbyggere ut av fattigdom, og at dette er et gode de rike landene allerede har nytt godt av.

I tillegg argumenterer mange med at utslippene per innbygger er mye lavere i mange utviklingsland enn i de rike landene. En gjennomsnittlig inder slipper for eksempel ut langt mindre CO2 enn en gjennomsnittlig nordmann.

CO2-utslipp pr innbygger

Indikatoren viser utslipp av karbondioksid per innbygger målt i tonn