[[suggestion]]
Konvensjon om biologisk mangfold

Vedtatt

05.06.1992

Trådt i kraft

29.12.1993

Ratifisert av Norge

09.07.1993

Les mer på engelsk

Convention on Biological Diversity

Konvensjonen har tre hovedmål:

  1. Å bevare klodens biologiske mangfold
  2. Å fremme bærekraftig bruk av ressursene
  3. Å dele godene av genetiske ressurser rettferdig.

Konvensjonen ble vedtatt på Riokonferansen

Konvensjonen om biologisk mangfold var en av tre viktige konvensjoner som ble vedtatt under miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i 1992. De to andre var klimakonvensjonen og FNs konvensjon mot ørkenspredning. Under Riokonferansen ble landene også enige om

  • Agenda 21, en omfattende handlingsplan for å oppnå bærekraftig utvikling verden over 
  • Rio-erklæringen om miljø og utvikling
  • Skogprinsippene, en erklæring om prinsipper for bærekraftig forvaltning av skog

Konvensjonene skal skape grobunn og stimulere til videre arbeid med bærekraftig utnyttelse av verdens ressurser. Dette innebærer mer enn bare å slutte å forurense – man må også tenkte langsiktig og bruke ressursene på en slik måte at de ikke ødelegges for fremtidige generasjoner.

I likhet med de andre dokumentene fra Riokonferansen er Konvensjonen om biologisk mangfold svært generell, og stiller få detaljerte krav til medlemslandene. Årsaken til dette er at hovedformålet med konvensjonen er å danne et felles utgangspunkt for senere å vedta mer forpliktende avtaler.

Hvem har ansvar for at reglene i konvensjonen blir fulgt?

Nesten alle land i verden har sluttet seg til konvensjonen om biologisk mangfold. Landene som har sluttet seg til konvensjonen forplikter seg til å jobbe med å innføre målene i egne lover og regler.

Det er opprettet en komité som skal gi vitenskapelig og teknologisk rådgivning til medlemslandene. Et eget sekretariat i Canada overvåker gjennomføringen av avtalen og legger til rette for møter mellom partene, som avholdes omtrent annethvert år. Sekretariatet drives av UN Environment.

Gjennomføring

 

 

Ressurser