[[suggestion]]
Italia
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Roma

Etniske grupper

Italienere

Språk

Italiensk, tysk, fransk, slovensk

Religion

Kristne 83,3% (katolikker, protestanter, og Jehovas vitner), muslimer 3,7 %, ingen 12,4 % andre 0,6%

Innbyggertall

60 461 826 (2020)

Styreform

Republikk

Areal

301 340 Km2

Myntenhet

Euro

BNI pr innbygger

38 380 PPP$

Nasjonaldag

2. juni

Andre landsider

Geografi

Omrisset av Italia ligner en støvel som deler Middelhavet i en vestlig og østlig del. Landet strekker seg fra alpene i nord til Middelhavet i sør. Landet har to store tilhørende øyer: Sardinia og Sicilia. Sicilia ligger helt sør, med den 3330 meter høye vulkanen Etna, som har utbrudd nesten hvert år. I nord ligger den fruktbare Po-sletten, som ligger mellom fjellkjedene Alpene og Apenninene.

Italia har et variert klima. De nordlige delene er tempererte, mens de sørlige delene har middelhavsklima, med tørr og varm sommer, og mild og regnfull vinter. Det blir mindre og mindre årlig nedbør jo lengre sør man kommer. 

Historie

I antikken var Italia hjemsted for Europas største imperium. Etruskerne samlet de små samfunnene rundt elven Tiberen til en bystat rundt 600 år fvt. Etter hvert gjorde innbyggere opprør, og dannet den romerske republikk som ble starten på Romerriket. På sitt største strakte imperiet seg fra England i vest, ned over hele middelhavsområdet, til Det kaspiske hav i øst. Etter Romerrikets fall på 400-tallet ble landet okkupert og plyndret gjentatte ganger.

På 1300-tallet blomstret bystatene. Bystatene Firenze, Milano og Venezia ble viktige sentre for handel og ble sett på som de mest innflytelsesrike i Europa. Flere forsøk på å forene landet etter Napoleonskrigene på slutten av 1700-tallet endte i revolusjon i 1848, og i 1861 ble Italia en selvstendig stat.

1900-tallet var preget av politisk uro og flere maktkamper. Landet deltok aktivt i begge verdenskriger, som førte til store lidelser for sivilbefolkningen. Med hjelp av amerikansk støtte, Marshallhjelpen, kunne den italienske økonomien komme seg etter 2. verdenskrig. Det var likevel stor forskjell på industrialiseringen i nord kontra det fattige sør. Italia valgte tidlig å delta i det vestlige samarbeidet, og gikk inn i NATO i 1949. I etterkrigstiden har Italia vært et viktig land i internasjonal politikk, og har spilt en avgjørende rolle i Den europeiske union (EU). På 1970-tallet opplevde landet flere terrorhandlinger tilknyttet store politiske konflikter mellom kommunistene og høyresiden. I tillegg var økonomien preget av arbeidsledighet, inflasjon og lav vekst.

I 1992 ble det avslørt en enorm politisk skandale. Politikere i regjering og opposisjonen ble anklaget for korrupsjon. Dette har bidratt til at italienere har liten tillit til politikerne og det politiske systemet. I 1994 stilte Silvo Berlusconi for første gang til valg. Han hadde stiftet sitt eget parti Forza Italia, og gikk til valg på liberalistiske verdier: privatisering, kutt i offentlige utgifter og mindre skatt. Berlusconis periode som statsminister på 2000-tallet kjennetegnes av konsentrasjon av økonomisk-, politisk- og mediemakt i statsministerens hender. 

Økologiske fotavtrykk

1 2 4

2,5

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Italia ville vi trenge 2,5 jordkloder.

Samfunn og politikk

Etter andre verdens krig gikk Italia fra å være et monarki til å bli en republikk. Presidenten har relativt stor makt og utnevner statsministeren og regjeringen. Landet har et parlamentarisk styre som betyr at regjeringen må ha støtte fra parlamentet. Italiensk politikk har i en årrekke vært dominert av det anspente forholdet mellom de rike områdene i nord og de fattige i sør. Nye regjeringer har blitt utnevnt nesten årlig siden andre verdenskrig. De siste årene har partier på høyresiden vært i vekst, og flere ganger hatt regjeringsmakt. Høyresidens fremgang skyldes både økt fremmedfrykt, innvandring og misnøye med den økonomiske utviklingen.

Familiebåndene er sterke i Italia, særlig i sør lever fortsatt flere generasjoner under samme tak. Tidligere har det vært en kultur i Italia at kvinnen er hjemmeværende. Dette har endret seg de siste årene, og det er nå flere kvinner som har universitetsutdanning enn menn, og antall kvinner i arbeid har også økt. 

Amnesty International har flere ganger påpekt at innvandreres arbeidskraft blir utnyttet på en uakseptabel måte i Italia, blant annet med lavere lønninger, eller ingen lønn i det hele tatt. Rasisme er et utbredt problem. Italia har også den høyeste andelen av folk i 20-årene uten utdanning eller jobb, i hele EU.

 Hvert år ankommer det tusenvis av flyktninger i båt til øya Lampedusa, som tilhører Italia. Økt grensekontroll, hjelp fra European Border and Coast Guard Agency (frontex), og støtte til kystvakten i Libya har ført til at flyktningstrømmen har sunket. Likevel har den italienske innenriksministeren sagt at hvis ikke andre land stiller opp, vil Italia la flyktningene reise videre til resten av Europa. Dette vil være i strid med den europeiske Dublin-avtalen, som fastlegger at flyktningene søke asyl i det første landet de ankommer innenfor Europa.

Menneskelig utvikling

17

28 av 186

Italia er nummer 28 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Italia har i dag en avansert og variert industri, og er en av verdens største økonomier. Landet er industrialisert, men nesten all industri ligger i Nord-Italia. Nord-Italia står for 60% av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Som i mange andre land er arbeidsledigheten blant ungdom et stort problem. Arbeidsledigheten er høy, men den er betydelig høyere i sør enn i nord.

De viktigste eksportmarkedene for Italia er Tyskland og Frankrike, og de viktigste eksportvarene er maskiner, apparater, kjøretøy, klær, sko, lærvarer og jordbruksprodukter. Servicenæringene står for rundt 70 % av bruttonasjonalproduktet, og turistsektoren spiller en svært viktig rolle for italiensk økonomi.  

Italia er en del av eurosamarbeidet. Ved tusenårsskiftet hadde Italia lavest økonomisk vekst og høyest statsgjeld av alle land i eurosonen. Arbeidsledigheten var stor, og stigende levealder, lav fødselsrate og store pensjoner økte de offentlige utgiftene. Dette utløste store demonstrasjoner. Italia var flere ganger nær ved å pådra seg straffereaksjoner fra EU, på grunn av budsjettunderskuddene sine. I 2005 ble EU-kravet myket opp, men behovet for innstramming og forandring var fortsatt stor. Våren 2010 var Italia i gruppen av land som med sine økonomiske tilbakeslag ble ansett som en trussel mot eurosamarbeidet. EU stilte på nytt en rekke krav om innstramninger. 

Italia kunne vært en stormakt i Middelhavsområdet, men korrupsjon, mafiastyre og politiske uenigheter har hemmet utviklingen i landet. Den høye statsgjelden bidro til eurokrise, og Italia har måttet foreta store innsparinger.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Italia på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

60 461 826

mennesker i Italia

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 2

1,3

barn per kvinne i Italia

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3

3

barn dør per 1000 levendefødte i Italia

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

10

38 380

BNP per innbygger i PPP-dollar i Italia

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i Italia

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 2

5,27

tonn CO2-utslipp per person i Italia

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 4

9,4

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Italia

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 9

9,9

av 10 personer har tilgang til rent vann i Italia

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 9 9

9,9

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Italia

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13

13

er forventet antall år i skolen i Italia

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

1

0,069

GII-indeksen i Italia

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

10 2 3 4 5
6 7 8 9 10

1,0

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Italia

Abonner på nyhetsbrev: