Ifølge FN er befolkningsveksten et vitnesbyrd om menneskehetens prestasjoner, inkludert redusert fattigdom, medisinske fremskritt og utvidet tilgang til utdanning. Dette har resultert i at flere kvinner overlever fødsel, færre barn dør under eller etter fødsel og den gjennomsnittlige levealderen øker, tiår etter tiår.

— Milepælen er en anledning til å feire mangfold og fremskritt, og en påminnelse om menneskehetens delte ansvar for planeten, forteller FNs generalsekretær António Guterres.

António Guterres
FNs generalsekretær, António Guterres, mener befolkningsveksten er en anledning til å feire mangfold og fremskritt. Foto: UN Photo/Manuel Elías

Store forskjeller i ulike land

Den globale befolkningsveksten er også knyttet til høye fruktbarhetstall i noen land – ofte de med lavest inntekt per innbygger. Veksten er derfor blitt stadig mer konsentrert blant verdens fattigste land, de fleste i Afrika sør for Sahara. I disse landene kan vedvarende rask befolkningsvekst hindre oppnåelsen av FNs bærekraftsmål.

Befolkningsvekst blir likevel ikke ansett som den største trusselen mot en bærekraftig fremtid. Landene med høyest CO2-utslipp og materielt forbruk per innbygger, er oftest land der økonomien – og ikke befolkningen – er i vekst. Selv om befolkningsvekst spiller en betydelig rolle for økningen i menneskeskapte utslipp, er overforbruk et langt større problem.

For å nå målene i Parisavtalen – kutte klimagassutslipp og begrense global temperaturøkning – må ressursbruken minskes, ifølge FN. Lavere befolkningsvekst over mange tiår, kan imidlertid bidra til å dempe ytterligere akkumuleringer av miljøskader i andre halvdel av dette århundret.

Ingen grunn til bekymring

— Åtte milliarder mennesker, det er en viktig milepæl for menneskeheten, sier sjefen for FNs befolkningsfond, Natalia Kanem. Hun gleder seg over at stadig færre barn dør under eller rett etter fødsel, og at den gjennomsnittlige levealderen i verden øker.

— Likevel forstår jeg at dette øyeblikket kanskje ikke blir feiret av alle, fortsetter hun. — Noen uttrykker bekymring for at verden er overbefolket. Jeg er her for å gi tydelig beskjed om at det store antallet menneskeliv ikke er en grunn til bekymring.

Mange eksperter deler Kanems syn, og mener at vi heller enn å frykte overbefolkning bør sette søkelyset på de rikes overforbruk av ressurser.

Natalia Kanem
Natalia Kanem, leder av FNs befolkningsfond (UNFPA), mener befolkningsveksten ikke gir grunn til bekymring. Foto: UN Photo/Manuel Elías

Mest befolkede land

De fem mest befolkede landene i verden er Kina, India, USA, Indonesia og Pakistan.

Kina og India har begge befolkninger i milliardklassen. Kina har 1 448 471 404 innbyggere og India 1 406 631 781.

India vil ifølge FNs prognoser bli verdens mest befolkede land innen 2023, og dermed forbigå Kina. Rundt 2050 vil India ha mer enn 1,66 milliarder innbyggere, og Kina 1,32 milliarder. Kina innførte i 1980 en ettbarnspolitikk for å ha kontroll på befolkningsveksten, men opphevet denne i 2016.

USA har en befolkning på 334 805 268, mens Indonesia har en befolkning på 279 134 505. Pakistan har en befolkning på 225 199 929 (Tall fra World Population Prospects).

Kan vokse til over 10 milliarder

Ifølge de siste FN-prognosene kan verdens befolkning vokse til rundt 8,5 milliarder i 2030, 9,7 milliarder i 2050 og rundt 10,4 milliarder i 2100.

Rapporten sier at mer enn halvparten av den anslåtte befolkningsøkningen frem til 2050 vil være konsentrert i bare åtte land: Kongo, Egypt, Etiopia, India, Nigeria, Pakistan, Filippinene og Tanzania.

Selv om det tok verdensbefolkningen tolv år å vokse fra 7 til 8 milliarder, vil det ifølge FN ta omtrent 15 år – frem til 2037 – før den når 9 milliarder; et tegn på at den totale veksten i den globale befolkningen avtar.

Se mer om befolkningsveksten her:

Les også: