Fattigdom

Hva er fattigdom? 

Fattigdom er mangel på livsviktige ressurser. Fattigdom handler om mer enn å ha for lite penger. Fattigdom begrenser også menneskers mulighet til å leve et verdig liv.

For å kunne skille mellom ulike grader av fattigdom brukes begrepene absolutt fattigdom og relativ fattigdom.

Absolutt fattigdom

Absolutt fattigdom innebærer at man ikke får dekket helt grunnleggende behov som mat, klær og hus.

Mennesker som lever under fattigdomsgrensen på 1,90 dollar om dagen regnes som absolutt, eller ekstremt, fattige. 767 millioner mennesker lever i absolutt fattigdom (SDG Progress Report 2017). Dette er en dramatisk nedgang fra 1999 da 1,7 milliarder mennesker lå under fattigdomsgrensen.

Hva er fattigdomsgrensen?

I 1990 bestemte Verdensbanken at fattigdomsgrensen skulle tilsvare et forbruk på 1 dollar om dagen. Denne grensa er justert for prisnivå og kjøpekraft slik at det er mulig å sammenligne land. Siden 1990 har grensen blitt justert flere ganger. Nå ligger den på 1,90 dollar om dagen. Les mer om fattigdomsgrensen her



Relativ fattigdom

Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til størstedelen av befolkningen i et land. Hvis du er fattigere enn de fleste andre i landet ditt, opplever du relativ fattigdom. Hvert land fastsetter sin egen nasjonale fattigdomsgrense. I Norge regnes du for eksempel som fattig hvis du tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten. Andre land har andre fattigdomsgrenser, og dermed andre definisjoner på relativ fattigdom.

 FNs bærekraftsmål skal utrydde all ekstrem fattigdom og halvere relativ fattigdom i hele verden innen 2030. 

Hvordan måles fattigdom i et land?

Det finnes mange måter å måle fattigdom på. Den vanligste måten å måle hvor rikt eller fattig et land er, er å se på bruttonasjonalinntekt per innbygger (BNI). Da får vi vite mye om den økonomiske situasjonen til et helt land, men lite om hvordan inntekten er fordelt mellom innbyggerne. Et land kan være rikt, men allikevel ha mange fattige innbyggere fordi inntektene er skjevt fordelt. 

Indeks for menneskelig utvikling (HDI)

FNs utviklingsprogram (UNDP) har en målemetode som ser på forventet levealder og utdanningsnivå, i tillegg til inntekter. Den heter Indeks for menneskelig utvikling (HDI) og rangerer alle verdens land.

HDI gir kunnskap om kvaliteten på helsevesenet, tilgang til utdanning og levestandard. Dette er viktig å vite for å kunne bekjempe fattigdom. 

HDI

Indeksen måler et lands gjennomsnittlige resultater på tre grunnleggende områder: 1. Forventet levealder, 2. Utdanning og 3. Inntekt (BNP per innbygger).

Multidimensjonal fattigdomsindeks (MPI) måler fattigdom og levestandard

Fattigdom handler om mangel på trygghet, forutsigbarhet, valgmuligheter og innflytelse. Dette er ikke alltid så lett å måle bare ved å se på hvor mye penger en person har.  Derfor har FN utviklet en målemetode for å forstå hvordan fattigdom oppleves.

Dette er den mest omfattende målemetoden og kalles Multidimensjonal fattigdomsindeks (MPI). I tillegg til å beskrive hvor mange fattige som finnes, måler den hvor alvorlig fattigdommen er. Den dekker det samme som HDI, men måler flere ting slik at vi får et klarere bilde av hvor sammensatt fattigdom er.

Den største forskjellen på HDI og MPI er hvordan de måler levestandard. Isteden for bare å spørre om hvor mye penger en familie har, spør MPI om den har tilgang til rent vann, toaletter og elektrisitet, om den bor i et hus uten jordgulv og om den har radio, sykler eller telefoner. 

MPI

Multidimentional Poverty Index (MPI) regner ut hvor mange mennesker som lider under fattigdom i et land, og hvor alvorlig denne fattigdommen er.

Hva er årsakene til fattigdom?

Det er mange og komplekse årsaker til fattigdom. Kapitalflukt, klimaendringer, gjeld og verdenshandel er eksempler på ytre årsaker til at et land er fattig. Dårlig styresett, krig og konflikt og korrupsjon er eksempler på indre årsaker.

Fattige land taper på verdenshandelen 

Mange utviklingsland lå under europeisk styre i kolonitiden. Kolonienes rolle var først og fremst å produsere råvarer som kakao, kaffe, bomull og mineraler til Europas industri. Europeiske land brukte disse råvarene til å bygge opp sin egen industri og bli rike.

Fattige land eksporterer fortsatt hovedsakelig råvarer. Disse råvarene er utsatt for svingninger i priser på verdensmarkedet og gir lavere inntekt enn ferdige produkter. De rike landene kjøper ofte råvarene billig av de fattige landene og bruker sin teknologi til å produsere ferdige produkter. Så selv om mange land er rike på naturressurser, tjener de derfor lite på verdenshandelen.

Samtidig kan det være vanskelig for fattige land å få solgt varene sine på grunn av høy toll i andre land eller at rike land subsidierer eget landbruk. 

​Filmen tar for seg noen av de grunnleggende årsakene til fattigdom. Laget av Hei Verden i 2015. 

Nedbetaling av gjeld hindrer utvikling

På 1970- og 1980-tallet tok mange fattige land opp lån fra industrialiserte land og Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). Denne gjelden er en grunnleggende årsak til fattigdom. Hvert år betaler utviklingsland dobbelt så mye i nedbetaling av gjeld som det de mottar i bistand. Landene må bruke inntektene sine på å betale gjeld istedenfor å bruke penger på skole, helse og utdanning til sin egen befolkning. 

En stor del av u-landsgjelda er illegitim. Det betyr at lånene ble tatt opp av undertrykkende eller korrupte regimer. Disse lånene har ofte blitt brukt til å kontrollere befolkningen, eller blitt puttet i lommen til korrupte politikere. Selv om lånene ikke har kommet befolkningen til gode, må landet betale dem tilbake – også etter at de har blitt demokratiske. Verdensbanken og IMF har de seneste årene slettet mye av utviklingslandenes gjeld, men mange land står i fare for å havne i en ny gjeldskrise. 

Kapitalflukt fratar land store skatteinntekter 

Kapitalflukt er flytting av store pengesummer fra et land til et annet. Dette er ikke nødvendigvis ulovlig i seg selv, men kan brukes til å unngå å betale skatt. Ulovlig kapitalflukt skjer hovedsakelig gjennom hvitvasking av penger fra kriminalitet, bestikkelser og korrupsjon.

Kapitalflukt er et stort problem fordi det landet pengene flyttes fra mister store skatteinntekter. Staten får dermed mindre penger til skoler, sykehus, infrastruktur og andre viktige oppgaver.

Hvert år forsvinner over 1200 milliarder dollar ut av fattige land på grunn av ulovlig kapitalflukt. Dette er ti ganger så mye som verdens land gir i bistand til sammen.

Fattige land er mer sårbare for naturkatastrofer

Klimaendringene fører til stadig mer ekstremvær som orkaner og tørke. Ekstremvær kan finne sted overalt på kloden, men noen områder blir hardere rammet enn andre. Landene som ligger langs ekvator opplever mer ekstremvær enn andre. Mange av de fattige landene i verden ligger nettopp her. Fattige land har få ressurser til å forberede seg på ekstremvær, og til å bygge seg opp etter en naturkatastrofe. Derfor er de svært sårbare for disse ødeleggelsene.»

Kartet viser hvor det er størst risiko for dødsfall ved ulike typer av naturkatastrofer.

Dårlig styresett og korrupsjon

Hvordan et land styres er avgjørende for utvikling og fattigdomsreduksjon. Et land med godt styresett har institusjoner og ledere som tar vare på befolkningens behov. Tilsvarende er land med dårlig styresett ikke i stand til å sørge for velferd og sikkerhet for sine innbyggere.

Korrupsjon er et tegn på dårlig styresett og har alvorlige konsekvenser for samfunnet. Korrupsjon fører til skjev fordeling av ressurser og skaper stor mistillit til det politiske systemet

Krig og konflikt hindrer økonomisk vekst og utvikling 

Krig og konflikt gjør det vanskelig for mennesker å livnære seg. Staten bruker ofte mer ressurser på konflikten enn på grunnleggende tjenester til befolkningen.Krig fører til at folk må flykte, og forlate jorden, jobben eller skolen sin. Alt dette hindre økonomisk utvikling.

Ulikhet mellom fattige og rike øker

Økonomisk vekst har bidratt til at flere land har blitt rikere og at andelen fattige har gått ned. Samtidig øker forskjellene mellom innbyggerne både i rike og fattige land.

Tidligere bodde nesten alle som var fattige i såkalte lavinntektsland.  Siden 1990 har dette endret seg drastisk. På grunn av kraftig økonomisk vekst har mange tidligere lavinntektsland tatt steget opp til å bli klassifisert som mellominntektsland. Mange av disse landene har imidlertid fortsatt en høy andel fattige innbyggere. Over 70 prosent av alle fattige bor nå i mellominntektsland som India, Nigeria og Indonesia. Selv om landene har blitt rikere, er det fortsatt store forskjeller mellom fattige og rike blant innbyggerne.

Fattigdom og ulikhet er en kilde til sosial uro og politiske opprør. For å redusere fattigdom og skape stabile samfunn må ressursene fordeles rettferdig på landets innbyggere

Hvordan jobber FN med fattigdomsbekjempelse?

Å bekjempe fattigdom er en av FNs hovedoppgaver. FN jobber for at internasjonale lover og regler skal legge til rette for fattigdomsbekjempelse og menneskerettigheter. Blant annet har FN utarbeidet 17 bærekraftsmål, der verdens land forplikter seg til å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

FN jobber også med konkrete prosjekter og har opprettet flere organisasjoner som jobber med fattigdomsbekjempelse og langsiktig utvikling.

Dette er de viktigste organisasjonene og deres arbeidsområder:

  • FNs utviklingsprogram (UNDPer den største av FNs fond og programmer og koordinerer FNs arbeid med utvikling. UNDPs hovedoppgave er hjelpe land med å utrydde ekstrem fattigdom og skape bærekraftig utvikling.
  • FNs barnefond (UNICEF) jobber for at alle barn får sine rettigheter oppfylt. Det innebærer at alle barn skal være mette og sunne, og at de skal gå på skolen og være trygge. UNICEF jobber både med nødhjelp og langsiktig utvikling
  • FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) sitt mål er at alle mennesker skal ha nok mat til å leve et sunt liv. De samler inn statistikk og utarbeider internasjonale konvensjoner og regler. FAO hjelper land med å forhindre sult gjennom å øke produktiviteten innen primærnæringer som jordbruk, skogbruk og fisk.

Flere ressurser om fattigdom:

For spørsmål og tilbakemeldinger, ta kontakt med:

Eivind Oskarson

Kommunikasjonsrådgiver 22 86 84 22